Nyheter

– Holder ikke med et kurs, når noen blir akutt blind

Lege Karim Sayed mener alle som tilbyr kosmetiske injeksjoner, uten å være helsefaglig utdannet, bør være redde. Redde for hva slags skader de kan påføre kundene sine.

Bilde 1 av 2

– Akkurat som en kirurg alltid leter etter tegn på komplikasjoner, ser jeg alltid etter symptomer på at noe har gått galt. For selv om komplikasjoner sjelden inntreffer, gjelder det å handle raskt den dagen det skjer. Da må du ha reseptbelagte legemidler tilgjengelig, sier lege Karim Sayed.

Han har jobbet med kosmetisk dermatologi i 13 år og sitter i den Europeiske komplikasjonsgruppen til Allergan, det vil si legemiddelfimaet som produserer botox og flere fillere. I dag er han medisinsk fagansvarlig for utdanningen av sykepleiere og leger i kosmetisk dermatologi ved Senzie Akademiet/Universitetet i Sørøst-Norge.

– Jeg tør påstå at at jeg kan dette bedre enn de aller fleste. Likevel er jeg alltid litt redd når jeg setter en injeksjon med filler, sier han.

Sayed understreker at han på ingen måte er ute etter å sverte Jasmin Shala spesifikt, selv om det er hennes uttalelser i Dagsavisen Fremtiden forrige onsdag som fikk ham til å reagere. Det er flere som tilbyr kosmetiske injeksjoner uten helsefaglig utdanning, og de kan tenke som henne; at så lenge noe ikke er ulovlig, så er det heller ikke noe problem. Og selv om Shala i artikkelen forsikrer om at hun er godt kjent med komplikasjonene hennes praksis kan medføre, mener han hennes utsagn tyder på det motsatte. Legen mener det er på tide at alle innen dette feltet innser alvoret.

Må handle raskt

–  Problemet her er mer systemet som tillater dette enn denne enkelte aktøren, men jeg synes man bør høre etter når folk med kompetanse sier at det er direkte farlig. Akkurat som at man fint kan leve et langt liv selv om man kjører bil uten å bruke bilbelte, kan det gå helt fint å injisere kunder med filler - og oppnå gode resultater - over lang tid. Poenget er at den dagen ulykken inntreffer, så må du være i stand til å igangsette behandling fort, understreker Sayed.

Han forklarer nærmere om hva som kan skje - hvis man har uflaks.

– Hvis du treffer feil og setter filler i en blodåre til leppene - så må det behandles innen få timer for å unngå nekrose. Om du treffer en blodåre til øyet, har du bare mellom 20 og 40 minutter på deg. I begge tilfeller må det injiseres et legemiddel som heter hyaluronidase. Det er ikke godkjent for alminnelig bruk i Norge, hvilket betyr at en lege må søke registreringsfritak for i det hele tatt å få tak i det. Dette må man ha et lager av, i adekvate mengder - og man må vite hvor mye man skal bruke og hvor ofte det skal gjentas. Med andre ord skal man ha en protokoll for behandling av slike komplikasjoner.

Kurs er ikke nok

Sayed understreker at man ikke får denne kunnskapen uten helsefaglig utdanning. Og selv om man har fått en kort innføring i anatomi på et filler-kurs, har man ikke den nødvendige kompetansen til å kunne sette sprøyter i folk.

– På medisin har man et helt år med anatomi og nettopp ansiktsanatomien er veldig kompleks. Derfor er det så viktig å være tilknyttet en lege med kompetanse på området, og det må også sykepleieren ha. En annen komplikasjon som kan inntreffe er kraftige allergiske reaksjoner, det vil si anafylaktisk sjokk. Da må kunden ha adrenalin fort, for her kan det stå om livet. I slike situasjoner er det ekstremt viktig at behandleren gjenkjenner symptomene, har den rette kompetansen - og er i stand til å fatte beslutninger kjapt. Uten å ha studert til sykepleier eller lege har man rett og slett ikke det kliniske skjønnet som kreves, og du utvikler det i hvert fall ikke på et todagerskurs, advarer han.

Ønsker sertifisering

Karim Sayed, som også leder bransjeorganisasjonen Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (NORFEM) kan også forsikre om at en ny lovregulering er på vei, selv om prosessen har tatt tid.

– NORFEM er i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet om utredningen de jobber med i forbindelse med lovforslaget. At det tar tid skyldes nok at det er flere avveininger som må gjøres. Spørsmålet er heller om de vil gå inn for at kun leger skal få sette kosmetiske injeksjoner eller om også sykepleiere kan gjøre det, enn hvorvidt folk uten helsefaglig utdanning skal kunne fortsette å sette filler-injeksjoner. I NORFEM mener vi at også sykepleiere med spesialkompetanse kan gjøre dette, så lange man har gode protoller for behandling av komplikasjoner, og at en kompetent lege er tilknyttet klinikken. Vi ønsker også for å få etablert en sertifiseringsordning for leger, sykepleiere og tannleger som praktiserer innenfor estetisk medisin, sier Karim Sayed.

Ikke nok

Sykepleien.no skrev om farene det kan medføre, at hvem som helst kan tilby og sette filler-injeksjoner, 17. oktober. Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap), som var en av representantene som foreslo en ny lovregulering av dette feltet - og fikk det vedtatt i Stortinget i juni 2018, uttrykte her bekymring over at lovendringen lot vente på seg.

Til Dagsavisen Fremtiden sier hun at man ikke lenger kan ha en uavklart situasjon knyttet til et felt i så sterk vekst.

– Det anslås at vi har fått en tredobling av behandlere innen filler- og skjønnhetsbransjen de siste seks årene. Når mange benytter seg av dette - og kan pådra seg diverse bivirkninger og senskader, uten at erstatnings- og tilsynsansvaret er avklart, er det alvorlig. Vi fremmet dette forslaget fordi vi mente det allerede hadde gått for lang tid, uten at regjeringen hadde tatt grep selv, forklarer Henriksen.

Hun synes det er svært uheldig at regjeringen ikke har igangsatt noe konkret arbeid for å besvare Stortingets bestilling, spesielt når man vet hvilket enormt kropps- og skjønnhetspress unge mennesker utsettes for.

– Da vi etterspurte dette fikk vi til svar at det ligger i Forbrukermeldingen - og vil bli omtalt i forbindelse med behandlingen av denne, men det er ikke godt nok. Vi vil benytte de kanalene vi kan for å få fortgang i prosessen, lover politikeren.

Mer fra Dagsavisen