Historisk milepæl eller et steg i riktig retning?

- Avtalen mellom NHO og bransjeforeningen stopper nok ikke de useriøse aktørene, tror Lars Mamen.

Våren og høsten 2019 har nyhetsbildet vært preget av saker som avslører et omfattende problem med bemanningsbransjen innen bygg- og anleggssektoren, der innleide arbeidstakere har gått på kontrakter som legger opp til sosial dumping og trafficking, og mafialignende tilstander.

Onsdag fikk vi vite at Fellesforbundet og bemanningsbransjen er blitt enige om en arbeidsavtale for de rundt 10.000 ansatte som leies ut til bygg. Kontrakten skal sikre dem økt forutsigbarhet for når de skal jobbe og hvor mye. Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad mener avtalen er en historisk milepæl.

En sjanse til å vise seriøsitet

– Nå er det opp til bemanningsbransjen å vise at de er seriøse og følge anbefalingene i avtalen. Ellers vil nok flere støtte forslaget til Bjørnar Moxnes om å forby bemanningsbedrifter i bygg- og anleggsbransjen, sier prosjektleder Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo.

– Hvis bemanningsbyråene ønsker å fremstå som seriøse arbeidsgivere, må de ha gode kontrakter, mener han.

– Det er viktig at bemanningsbransjen gir sine ansatte mulighet til kompetanseutvikling gjennom fag- og svennebrev. En bransje som har som har som forretningside å kun leie ut ufaglært arbeidskraft, kan neppe kalles seriøs.

Mamen bruker ikke ordene "historisk milepæl" om avtalen, men mener det er et skritt i riktig retning. Hvem som får rett, vil kanskje tiden vise.

– Jeg blir ikke arbeidsledig med det første, sier han.

LES OGSÅ: Starter opp Fair Play Bygg Østfold

Bekymret for effekten

Det tidligere forsøket på å få bukt med dårlige arbeidsavtaler i sektoren, forbudet mot nulltimerskontrakter (avtaler der ansatte i bemanningsbyråer står uten lønn mellom oppdrag) som ble vedtatt i juni i fjor, førte til mye armer og ben i bemanningsbransjen; de viste at de er en bransje som evnet å finne nye måter å omgå regelverkene på.

Mens det fra høyrepolitisk hold ble det varslet om bekymring for konkurser i bransjen.

– Kan den nye avtalen føre til strukturelle endringer i byråene, som fører til at de ikke lenger har råd til å drive?

– Nei, det tror jeg ikke. For dem som driver innenfor loven slik den er i dag, får ikke denne avtalen noen større konsekvens enn en liten kostnadsøkningsamt bedre forhold for de ansatte. Jeg er mer bekymret for hva som skjer i den delen av bransjen der det også i dag foregår lovbrudd, hos de som driver sosial dumping på grensen til arbeidslivskriminalitet. Dersom disse bedriftene går konkurs, er det ikke noe tap for samfunnet.

LES OGSÅ: Fredrikstads største sommerarbeidsplass

Værre konsekvenser enn konkurser

Prosjektlederen mener konkurser ikke er den verste konsekvensen av en regelendring.

–  Når forskjellene blir store mellom dem som følger regelverket og dem som står utenfor, kan arbeidstakere som går i perioder uten inntekt lettere verves inn i det grå eller svarte arbeidsmarkedet.

– Kan det ikke stilles krav om at entreprenører følger lover og regler når det lyses ut anbud fra statlige byggherrer som Statsbygg og Bane NOR, slik at de ikke ender opp med å bruke entreprenører som i stor grad baserer seg på innleid arbeidskraft?

– De har allerede anledning til å vekte HMS og seriøsitet før de inngår kontrakt. De bør kanskje i større grad følge opp og be om å få se dokumentasjon på at de ansatte har kontrakter, lønn og arbeidsforhold de kan leve med. At de betaler over minstelønn, etterfølger paragraf 14.12 i Arbeidsmiljøloven og praktiserer likebehandlingsprinsippet. Byggherrene må se på mer enn bare pris, sier Mamen.

LES OGSÅ:

Skjenkebevilling knyttes til minstelønn i Fredrikstad

Fredrikstad med størst arbeidsløshet (Demokraten+)

Har du sommerjobb - se her!