Her spiser leppefisk opp maten til ærfugl

Etter at torsken forsvant fra Oslofjorden, har krabber og leppefisk i fred og ro kunnet spise opp maten til ærfuglene. Ærfugldøden viser at Oslofjorden er i alvorlig krise, advarer Venstre i Oslo.

Nylig kunne Dagsavisen fortelle at Statens naturoppsyn frykter at tusenvis av ærfugler i området fra Agder til og med Østfold, er døde. Obduksjoner som Veterinærinstituttet har gjort, viser at ærfugler har sultet i hjel.

– Blåskjell, hovedføden til ærfugl, er mer eller mindre borte, påpekte Per Espen Fjeld i Statens naturoppsyn.

Les også: – Faren er stor for at klima, miljø, fattigdom og ulikhet vil bli tillagt mindre vekt (+)

 Fjernet all yngel

Det kan marinbiolog Hartvig C. Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), underskrive på.

– Mine kolleger som har samlet blåskjell gjennom over 30 år til miljøgiftundersøkelser, finner det samme som mange andre rapporterer om, at blåskjellene har blitt nesten helt borte, forteller han.

Eksperimentelle undersøkelser som Christie har ledet, med blåskjellyngel, krabber og leppefisk i store bassenger, kan være med på å forklare denne utviklingen.

– Vi tok stein på størrelse med A4-ark inn i bassengene ved to anledninger. Både krabber og leppefisk fjernet all blåskjellyngelen fra dem i løpet av få timer, men blåskjellene overlevde der det ikke var leppefisk eller krabber, forteller Christie.

Ved lignende forsøk på strender ute i naturen, forsvant blåskjellyngelen i løpet av én uke eller to.

Les også: Slakter regjeringens arbeid for å redde naturen

– Forbud mot å fiske

– Har det blitt mer krabber og leppefisk i Oslofjorden etter at torsken forsvant?

– Det finnes ingen målinger på dette, men rapporter fra ulike undersøkelser, ikke minst fra Sverige, viser at byttedyrene blomstrer opp når en topp predator som torsken blir borte. I tillegg til krabber og leppefisk, er det rapportert om økning av andre byttedyr, blant annet små fisk som kutlinger. Vi er mye ute i dykkerdrakt og ser at det er mye av disse, svarer Christie.

– Hvor viktig er krabber, leppefisk og kutlinger som matkilde for torsken?

– Torsken er en såkalt generalist som spiser variert kost. Jeg vet ikke om viktigheten av hver art som byttedyr er analysert, men vi finner mye krabbe i torskemager .

– Hvor stor har nedgangen i torskebestanden vært i Oslofjorden?

– Det kan ikke jeg si, men Havforskningsinstituttet har slått alarm de siste årene, og det er nå forbud mot å fiske torsk fra svenskegrensa til Agder.

Les også: Rotevatn: – Vi trenger en Paris-avtale for naturen

– Dominoeffekter

– Ville vi med en torskebestand på linje med tidligere nivåer, hatt mer blåskjell i Oslofjorden?

– Dette kan vi bare spekulere på. Det våre undersøkelser tilsier er at det er sannsynlig at overlevelse av små blåskjell ville vært høyere hvis de hadde unngått å bli spist i så stort omfang av krabber og leppefisk, svarer Christie.

– Ville vi med mer torsk dermed kunnet unngå den omfattende ærfugldøden?

– Dette er et spennende spørsmål som jeg og andre kan gå videre med. Generelt kan jeg si at jeg har lest flere faglige publikasjoner som rapporterer om betydelige dominoeffekter i økosystemer hvis man fjerner en topp predator som torsk. Vi har funnet at de som er torskens byttedyr også forsyner seg av andre dyr som ærfugl spiser.

Les også: Fuglearter utryddes 1.000 ganger raskere enn de ville blitt uten menneskelig påvirkning

– Andre bekymringer

– Det kan synes som om arter og økosystemer i Oslofjorden er ute av balanse. Er du enig i det?

– Ja, i det siste har det vært mye snakk om kraftig nedgang av både torsk og blåskjell, men det har også vært andre bekymringsmeldinger om tilstanden i Oslofjorden, svarer Christie.

– Hva bør gjøres for å få mer «normale» forhold i Oslofjorden igjen?

– Det er allerede satt inn strenge restriksjoner mot torskefiske, men det er også andre bekymringer knyttet til fjorden, så opprensing og det å ivareta viktige oppvekstområder for torskeyngel, er andre tiltak. Tang, tare og ålegras er typiske oppvekstområder for yngel. Det foreligger en del forslag på restaurering av naturtyper.

Legger fram plan

Før jul kom Miljødirektoratet med et forslag til handlingsplan for Oslofjorden.

– Venstre har i regjering satt i gang et stort arbeid med en helhetlig plan for Oslofjorden. Den skal legges frem senere i år, forteller Marit Vea, bystyrerepresentant for Venstre i Oslo, om oppfølgingen av dette forslaget.

– Det er helt avgjørende at planen presenterer tiltak for å løse bredden av utfordringer som Oslofjorden står overfor, inkludert for eksempel forurensende avrenning fra jordbruket og overfiske av enkelte fiskebestander, mener hun.

– Samtidig må alle kommuner og fylker langs Oslofjorden se hva de kan gjøre. Senest denne uken fikk Venstre støtte fra byrådet i Oslo, til å innføre fredningssoner for hummer i indre Oslofjord. Det kan ha stor effekt for den arten. Vi kommer også til å foreslå andre tiltak for å få tilbake livet i fjorden, fortsetter Vea. 

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Alvorlig krise

Ærfugldøden som det nå rapporteres om, bekymrer henne dypt.

– At ærfugl dør av avmagring er et symptom på at Oslofjorden er i en alvorlig krise. Dersom vi ikke nå tar et krafttak for å redde livet i fjorden, risikerer vi at vi blir den siste generasjonen som har fått oppleve den levende kystkulturen ved fjorden, med fiske, sjøfugl og intakte økosystemer, advarer Vea.