Henry Jacobsen hadde full tillit

BYHISTORIE: Mens denne byhistoriske artikkelen skrives (17. desember 2020), pågår årets siste kommunestyre i 2020. Ordfører Hanne Tollerud (Ap) er møteleder, og hun har styrt kommunen siden 2017. Dette siste året har vært preget av koronakrisen. I 1945 overtok en annen ordfører en by i krise.

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Men det var en annen type krise som ordfører Henry Jacobsen måtte håndtere. Annen verdenskrig var slutt, og et formidabelt gjenreisningsarbeid skulle påbegynnes.

En markant politiker

Henry Jacobsen er litt glemt i byens historie. Borgermester og rådmann Arne Magnussen er blitt behørig hyllet. En markant ordfører som Emil Andersen har fått stor plass i etterkrigshistorien, og senere på 1970- og -80-tallet var Bjørn Barang byens desiderte frontfigur. På folkemunne ble Barang kalt «borgermester», og han regjerte som ordfører i hele 16 år (1976 til 1991). Det er to år lenger enn Henry Jacobsen, som ble ordfører i 1945, og beholdt denne posisjonen fram til 1959. Han var også stortingsrepresentant i hele denne perioden. Ja, han beholdt stortingsplassen helt til han døde i 1964. Det er derfor ingen tvil om at Henry Jacobsen hadde en sterk finger med i alt som skjedde politisk i Moss og Norge i gjenoppbyggingstida fra 1945 og gjennom 1950-åra.

Arbeiderpartiet fikk 40,7%

Hvis noen lurer på hvilket parti Henry Jacobsen tilhørte, så var det naturligvis Arbeiderpartiet. Dette var det dominerende partiet i etterkrigstida, og ved kommunevalget i 1945 fikk partiet 4.500 stemmer i Moss, noe som tilsvarte 40,7 prosent. NKP var det nest største partiet, med 3.050 stemmer, som utgjorde 26,4 prosent. Dermed var arbeiderbevegelsen representert med to tredjedeler av stemmene, og det største partiet skulle ha ordføreren. Helt fram til 1997 var det Arbeiderpartiet som holdt i ordførerklubba. Da var det Høyres Gretha Kant som overtok sjefsstolen.

Aggressiv og hard sosialist

Men tilbake til Henry Jacobsen. Av yrke var han møllearbeider, og noe senere ble han kontorsjef i Møllarbeidernes Aktiebakeri. I mange år var Henry Jacobsen formann i Møllearbeidernes fagforening, og han var en sterk fagforeningsleder, og ble regnet som en aggressiv og hard sosialist. Fra 1941 til 1945 satte Nasjonal Samling (NS) inn Hans S. Jacobsen og Aksel Disch Wallenborg som ordførere i Moss. Da freden kom skulle demokratiet igjen fungere, og det skulle velges ny ordfører.

Rakrygget motstandsmann

Moss Arbeiderparti hadde da to aktuelle kandidater: Henry Jacobsen og Emil Andersen. Motstandsbevegelsen hadde utnevnt Jacobsen til provisorisk ordfører i fredsdagene i 1945, og han hadde stor tillit i alle leirer. Han hadde også vist tydelig sin motstand mot nazistene, og i Moss Magasinet for 2017, forteller Arnulf Johannessen historien om Henry Jacobsen som trosset Quislings kriminelle styre. 16. oktober 1941 fikk kontorsjef Henry Jacobsen en innkallingsordre fra NS-ordfører Aksel Disch Wallenborg. En rekke kommunalt ansatte ble pålagt å stille på et foredragsmøte i Parkteatret. Foredragsholder var Quislings justisminister Sverre Riisnæs, som var hovedarkitekten bak nazifiseringen av rettsvesenet. På møtet skulle det også bli vist en propagandafilm fra nazistenes kamper i Øst-Europa. Henry Jacobsen var en rakrygget motstandsmann, og nektet å delta på nazimøtet, selv om han visste at det kunne komme alvorlige sanksjoner for å utebli. Han slapp for så vidt ganske greit unna ved at han ble ilagt en bot på 50 kroner.

Henry og Emil

Emil Andersen var fire år yngre enn Henry Jacobsen, og ordførerkabalen gikk opp ved at Henry Jacobsen fikk det øverste vervet, mens Emil ble varaordfører. «Med makten i sine hender ble Henry Jacobsen en sindig, forsiktig administrator. I både økonomiske og politiske henseender var han av den gamle skolen, og likte slett ikke å bruke penger han ikke hadde», skriver Nils Johan Ringdal i boka Moss bys historie, bind 3. Gjenoppbyggingen av Moss dominerte det politiske livet etter krigen. Henry Jacobsen, brant for en sosial boligbygging. Det var stor boligmangel, og mange av byens gamle leiegårdene var i dårlig forfatning.

Jobbet for sosial boligbygging

Arbeiderpartiet og Moss Bygningsarbeiderforening tok initiativet til opprettelsen av Moss Boligbyggelag 14. mars 1946. Moss kommune var nær samarbeidspartner med MBBL, og den politiske tyngden ble understreket ved at Henry Jacobsen ble kommunens styrerepresentant. Det var et brennende ønske blant innbyggerne om å fjerne seg fra de tradisjonelle leieboligene, som hadde vært rådende fram til annen verdenskrig.

Boligbyggelagsideen var en politisk styrt begivenhet. På 1930-tallet var det allment akseptert at leiegårder med mange små leiligheter forsterket den sosiale nøden i samfunnet. Det politiske målet var å holde husleienivået innenfor en grense på en femtedel av lønnsinntekten, og for barnefamilier burde leieprisen bringes enda lenger ned. (Kilde: Statens Boligplankomité, 28. september 1945). Dette ble også gjennomført. På grunn av statens klare politiske linje om sosial boligbygging, ble det ikke høyere boutgifter for dem som flyttet inn i boligbyggelagsleiligheter, sammenlignet med boutgiftene i de gamle leiegårdene. Det viktigste med de nye boligene var eget bad, innlagt varmt vann og vannklosett. Staten overtok hovedansvaret for boligfinansieringen i 1946, og den viktigste nyvinningen var Den Norske Stats Husbank, der Henry Jacobsen var styreformann. Husbanken hadde en klar sosial profil, og renten var lavere enn i øvrige banker. Henry Jacobsen satte et sterkt preg på utviklingen av den sosiale boligbyggingen på nasjonalt nivå, og helt konkret også i Moss. Da han døde 15. januar 1964 ble hele forsiden til Moss Dagblad dominert av dødsfallet.

Tillit i alle leire

Tillit! Henry Jacobsen hadde tillit i alle leire, og han skaffet seg aldri uvenner, noe som er høyst uvanlig for en politiker, skrev parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Nils Hønsvald, i sin nekrolog, som ble publisert i Moss Dagblad.

Kilder:

Moss byleksikon.
Nils Johan Ringdal: Moss by historie, bind 3.

MBBLs 50 års jubileumsberetning.
Moss Magasinet 2017.