Haugianer fra Rygge; pioner i USA

Så tidlig som i 1840 emigrerte Even Hansen Heg til USA. Her ble han en viktig religiøs og politisk leder for nordmennene i Wisconsin.

Det har vært en del uklarhet om hvor Even kom fra. I 1950 skrev stortingspresident C.J. Hambro en artikkel der han hevdet at Hansen Heg kom fra Hallingdal. Og i en bok om norske aviser i Amerika skrev forfatteren Odd Lovoll at Even Hansen Heg var sønn til en velstående bonde i Lier. Men begge deler er feil. Even Hansen Heg var fra Rygge.

Da James T. Heg, tipptippoldebarn til Even Heg var nestleder ved USAs ambassade i Oslo fra 2009 til 2012, overrakte Ryggmannen Svein Lyby ham en bok om familiens historie, som viser at Even Hansen Heg var født i på Otterstad (Ødegården) i Rygge i 1790. Huset ble bygd på slutten av 1600-tallet, og er svært godt bevart. De gamle tømmerveggene er intakte, og to døråpninger er fortsatt så lave at de fleste må bøye seg for å komme gjennom dem. Men huset er blitt kraftig oppgradert, og er i dag en funksjonell og moderne bolig, selv om mye av det gamle er blitt bevart. Det var på denne plassen, i det som nå er Kurefjordsveien i Rygge, at Even Hansen Heg ble født i 1790. Han giftet seg i 1827 med Sigrid Kallerud fra Flesberg. Først på den tida flyttet Even Heg til Lier i Buskerud, og overtok driften av gjestgiveriet på Heg. Senere kjøpte de en gård i Lier.

I 1840 emigrerte familien til USA og slo seg ned i Muskego i staten Wisconsin, like vest for Lake Michigan. De kjøpte farmen til numedølen Jon Luraas. En stor låve ble bygd, og denne fikk svært allsidige anvendelser. Her tok utallige nyankomne innvandrere inn og fikk mat og husvære for en kortere stund.

«En innvandrerstasjon på veien mot Vesten, et mekka for hundrevis, kanskje tusener av emigranter», skrev Rasmus B. Anderson. Sigrid døde allerede i 1842, og Even satt tilbake med fire mindreårige barn. Det viste seg at Hegs nye gård ble langt mer enn et overnattingssted. Her ble det holdt søndagsskole og gudstjenestelige møter. Senere mer vanlige gudstjenester med den danske presten Clausen som predikant og liturg. Det første kull av norske innvandrerbarn ble konfirmert her. En av konfirmantene var Hans Christian Heg. Han skal vi komme tilbake til litt senere i artikkelen.

Even Hansen Heg ble en av de religiøse og politiske lederne for nordmennene i Wisconsin. Han var haugianer og ledet selv gudstjenester i låven. Han fikk også bygd den første norske lutherske kirken i Amerika, og her ble den første menigheten etablert. Kirkebygget sto ferdig i 1845. Kirken står nå på Luther Seminary i St. Paul, Minnesota. Det første man legger merke til, er at de har brukt tømmer av beste slag. Det andre at prekestolen står så høyt. Forklaringen på dette var enkel: Ikke noe skulle rage over forkynnelsen av Guds ord.

Men den opprinnelige Ryggemannen hadde mange jern i ilden. Han var sterkt opptatt av avholdssaken, og den første avholdsforening blant de norske immigrantene ble organisert i hjemmet hans. Ikke uventet ble Even Heg den første formann. Og han ble også den første postmester på stedet.

I 1847 var han en av initiativtakerne bak utgivelsen av Nordlyset, den første avisen for de norske innvandrerne. Tanken om en avis hadde lenge vært diskutert, og i det norske miljøet i Muskego ble tanken realisert. Even Heg sto som utgiver sammen med drammenseren Søren Bache og J.D. Reymert fra Farsund, som ble redaktør. I New York ble avisen Skandinaven utgitt noen måneder tidligere, men den var mest beregnet på en skandinavisk leserkrets. Derfor regnes Nordlyset som den første norske avis i USA. En presse ble hentet i Milwaukee 27. juli 1847. To dager senere var første nummer på fire sider trykt på farmen til Heg. Avisen fikk ikke mer enn 200 abonnenter. Høsten 1849 ble avisen og trykkeriet solgt til Knut Langeland og O.J. Hatlestad. Avisens navn ble forandret til Demokraten. Men Demokraten klarte seg ikke lenger enn til 1851.

Even Hansen Heg døde allerede i 1850, mens sønnen Hans Christian var på gullgraving i California. Da faren var død, reiste Hans Christian hjem til Muskego og overtok farmen. Han ble også fengselskommissær, og dermed den første nordmann valgt til et statlig embete i USA. Heg var sterk motstander av slaveriet og sluttet seg tidlig til det nystiftede partiet «Free-Soil». Partiet ble tidlig en del av Det republikanske partiet, der også Abraham Lincoln var sentral. I de følgende to år skjøttet Heg sitt embete som fengselskommissær med verdighet, og det var liten tvil om at han ville bli gjenvalgt. Men så kom den amerikanske borgerkrigen. Høsten og vinteren 1861–62 ble 900 norskamerikanere samlet i en egen avdeling, 15. Wisconsin frivillige infanteriregiment, ofte omtalt som «det norske regiment». Den mest fremstående lederen blant de norske innvandrerne var Hans Chr. Heg, og 1. oktober 1861 ble han utnevnt til oberst og sjef for regimentet. 19. september 1863 ledet Heg sin brigade i slaget ved Chickamauga, nord i Georgia. Over halvparten av soldatene i Hegs brigade ble drept, såret, eller tatt til fange. Til slutt gikk regimentene hans i oppløsning, og de overlevende soldatene begynte å forlate slagmarken. Heg forsøkte å få sine menn til å fortsette kampen da en kule traff ham i magen. Såret var dødelig, og han døde neste dag, 33 år gammel. En statue av Heg, modellert av Paul Fjelde, ble reist i Madison, Wisconsin på 1920-tallet. En kopi av statuen står på Haugestad i Lier.

Kilder:

1. Torbjørn Greipsland, Askim, har samlet inn materialet om Even Hansen Heg, og vært initiativtaker til denne artikkelen.

2. Store norske leksikon.

3. Wikipedia.