– Har trolig tilhørt en høvding fra Rygge

Det forteller Hanne Lovise Aannestad, arkeolog ved Kulturhistorisk museum. Hun eskorterte den unike gjenstanden fra Oslo til Moss fredag 3. januar, i forbindelse med utstillingsåpningen på Moss by- og industrimuseum.

Selve gullsporen består egentlig av tre deler: Foruten selve sporen, ble det også funnet en såkalt smygestol og et remendebeslag. Samtlige deler er av solid gull, og er datert til vikingtiden. Funnet er uten sidestykke i et rent kulturhistorisk perspektiv.

– Dette er en av de viktigste og mest verdifulle gjenstandene våre. Vi har ingen eksakte paralleller, men det finnes lignende gjenstander som er funnet i Sør-Skandinavia. Dette med gull og rideutstyr gjengis i mange kilder, særlig på kontinentet, forteller Aannestad.

Lokal «høvding»

Sporen ble trolig sett på som et tegn på makt i vikingtiden.

– Den har mest sannsynlig tilhørt en krigerhøvding eller småkonge, litt avhengig av hvordan man vil definere disse rollene på den tiden. Vedkommende har sannsynligvis hatt tette kontakter med Sør-Skandinavia, sier arkeologen.

Altså har noen med såpass stor makt vært bosatt i Rygge på den tiden.

– Det er sannsynlig at eieren har holdt til i området sporen ble funnet. Vi har ingen grunn til ikke å tro det, sier Aannestad og legger til:

– Vi tror ikke det dreier seg om et gravfunn, men et såkalt depotfunn. Slike depoter har blitt tolket som en type bankboksfunksjon, men også som en ofring til guder.

Har trolig vært i bruk

Hun mener det er grunn til å tro at gullsporen ble gitt i en gave til den ukjente, men velstående rytteren fra Rygge.

– Dette er flotte gjenstander, som ofte omtales som gaver i kildene. Det ble dannet allianser på bakgrunn av gaver. Vi kan se konturene av et sterkt elitenettverk, som også involverte folk fra datidens Rygge, sier Aannestad.

Arkeologene som har studert gullsporen har funnet spor av slitasje.

– Det tyder på at den faktisk har vært i bruk. Mest sannsynlig har bruken vært knyttet til situasjoner hvor man skulle vise seg fram, altså at den har vært brukt som paradeutstyr eller lignende, forklarer Aannestad.

Gullsporen er laget på en slik måte at det ville vært vanskelig å gjenskape den, selv med moderne metoder.

Muligens laget i Danmark

Sporen og de medfølgende delene har en tydelig Skandinavisk stil. Kun et fåtall kan ha hatt de nødvendige ferdighetene på den tiden.

– Gjenstandene er vanskelig å gjenskape, selv i dag med moderne metoder. Det er veldig høy kvalitet på håndtverket. De kan ikke ha vært laget av en ufaglært person. Det dreier seg trolig om et større verksted, med dyktige håndtverkere og lang erfaring. Ettersom det ikke finnes noen andre lignende gjenstander i Norge, er sannsynligheten stor for at dette settet har blitt laget i for eksempel Danmark. Vi vet at stilen er klart Skandinavisk, altså er det neppe en import fra kontinentet, forteller arkeologen.

Ikke komplett

Selve sporen ble funnet i 1872, mens rembeslaget ble funnet 45 år senere i samme område.

– Er det grunn til å tro at det kan ligge flere gjenstander tilhørende sporen i området, som fortsatt ikke er funnet?

– Det er lite sannsynlig. Jeg vil tro området har blitt undersøkt grundig. Når det er sagt, så vil et fullt sett bestå av to sporer. Slik sett er den ikke komplett. Det mangler også en liten pigg, trolig av jern, som har stått bak på sporen.

LES OGSÅ: Her ankommer gullsporen Moss

---

Gullsporen

• ▪ Gullsporen fra Rød er en spore fra vikingtiden som ble funnet på gården Rød ved Værne kloster i Rygge i 1872.
• ▪ Sporen var inspirasjonen til Rygges kommunevåpen, som ble godkjent i 1984. Det skal også pryde kommunevåpenet til nye Moss kommune.
• ▪ Inntil nå har sporen blitt oppbevart hos Kulturhistorisk museum. Der var den en del av en vikingutstilling, som ble avsluttet høsten 2017. Nå skal sporen stilles ut i Moss i forbindelse med byjubileet og kommunesammenslåingen i 2020.

---