Nyheter

Har levd med usikkerheten i 20 år

– Vi sover ikke godt om natta, sier Harald og Ingrid Weel. De er en av om lag 40 husstander som har fått eiendom båndlagt av Bane NOR i forbindelse med det planlagte dobbeltsporet.

Bilde 1 av 3

– Det går ikke en dag uten at vi tenker på det, sier gårdbruker Harald Weel i Råde, om det at eiendommen skjæres i to av det planlagte dobbeltsporet. Han har bodd og jobbet på gården i over seksti år sammen med kona, som er født og oppvokst der.

LES OGSÅ: Bane NOR truer med statlig avgjørelse om plassering av togparkeringen

– Tøffeste vi har opplevd

– Jeg har alltid bodd her, smiler 85 år gamle Ingrid. Men det er alvor bak smilet.

– Det er klart det går inn på en å ha det sånn i 20 år. Vi vet jo ikke hva vi kan gjøre med eiendommen. Før var det kuer her, men man kan jo ikke dyr når jernbanen skal tretten meter fra veggen der, sier hun og peker ut av vinduet.

– En toglinje der, vil også dele jordet fra huset og driftsbyggene. Hvordan skal vi komme til jorda vår?, spør hun.

Bekymringene er mange. År etter år har de skjøvet følelsene til side, og fokusert på sak og fakta. Det er lettere å forholde seg til, rett og slett. Men det tærer på. Spesielt vanskelig er det å tenke på hvordan kommende generasjoner rammes ved at livsverket ødelegges.

– Vi har forsøkt å forholde oss rolige og fattet i denne prosessen, men det vondt. Det er vondt og tøft, sukker han.

– Vi er jo fullstendig overkjørt av Bane NOR.

– Hvordan opplever dere det at eiendommen er båndlagt så lenge?

– Det påvirker livene våre hver dag.

LES OGSÅ: Her stenger jernbanen i sommer

Lang historie

Historien om Østfoldbanens dobbeltspor på strekningen Haug-Seut er lang og broket. Det begynte i 1996, da det ble vedtatt å bygge et dobbeltspor i ny trasé som skulle gå gjennom store jordbruksarealer – blant annet gården til Weel. I 1996 var Harald Weel med på å danne Ørmen og Onsøyfjerdingens vel, i et forsøk på å bli hørt i prosessene framover. Men de berørte eiendommene ble markert med en strek i arealplanene, og områdene avsatt til jernbane i reguleringsplanene.

Mellom 1996 og 2012 var det imidlertid lite som skjedde, arbeidet med jernbanen ble lagt på is. Og innbyggerne ble sittende igjen med båndlagte eiendommer og mange spørsmål. Da arbeidet med dobbeltsporet ble tatt opp igjen i sammenheng med utbyggingen av Inter City-toget, fant Bane NOR at en valgte traseen fra 1996 ikke var god nok, og startet med utredningsprosesser av andre steder å legge traseen. Ørmen og Onsøyfjerdingens vel fremla sitt eget forslag; legg det i den eksisterende traseen.

– Det er ingen som vet hvordan grunnforholdene er i de andre traseene. Men der den ligger i dag, er det bevist at det går an å kjøre tog. For det har de gjort i 150 år.

EKSISTERENDE TRASÉ: – Her har det kjørt tog i 150 år. Det beviser at det er mulig, påpeker Harald Weel.

EKSISTERENDE TRASÉ: – Her har det kjørt tog i 150 år. Det beviser at det er mulig, påpeker Harald Weel.

Alle vet

Mye av problemene med grunnen i Råde, er morenen som går gjennom kommunen. Den består av løsmasser som ble avsatt da isen trakk seg tilbake under forrige istid.

– Alle vet jo det, sier Weel.

I begynnelsen tenkte de at de har en sterk sak; grunnforholdene er dårlige, dobbeltsporet beslaglegger for mye dyrket mark, og områdene er del historisk kulturlandskap og tilnærmet urørt natur. Det skulle være gode grunner til ikke å legge jernbanen i de foreslåtte traseene. Men ekteparet opplever at verken de, vellet eller de andre husstandene som er rammet av planene, blir hørt av myndighetene

– Jeg forstår at Bane NOR vil bygge jernbane. Men jeg forstår ikke politikerne. Det er politikernes jobb å ta vare på innbyggerne sine. Vi føler ikke at vi blir tatt vare på, når det er snakk om at jernbanen kan komme inn og ekspropriere eiendommer.

Flere tiår med forfall

Ordfører i Råde, René Rafshol, mener prosessen har vært utfordrende.

– Politikerne ba for noen år siden om å utrede andre alternativer til trasé, men dette ble avvist av BaneNor siden de skulle få på plass sporet så raskt som mulig. Dette ble snudd igjen, siden kostnader ble en vesentlig faktor. Nå blir et av alternativene politikerne ba om, utredet.

Han mener også at enkeltpersoner har fått urimelige konsekvenser som følge av båndleggingen.

– Det er mange som har fått båndlagt sine områder siden 1996. De har levd i uvissheten. Nå virker det som ikke de blir rammet likevel. Men det har ført til at de kanskje ikke har gjort like grundig vedlikehold på bygg siden det likevel skulle rives. Nå er det noen helt andre som blir rammet. Dette skaper nye bekymringer. Han legger til at sentrumsplanen som skulle vært vedtatt av det forrige kommunestyret (2011–2015) i 2015 er ennå ikke vedtatt grunnet usikkerhet med plassering av stasjon og togtrasé.

– Det har forsinket utviklingen av sentrum. Togpendlerne som fortsatt bruker 1 time til Oslo, og ikke har flere avganger. Med dobbeltspor hele strekningen kunne dette være med å avlaste E6, spesielt med tanke på frakt av gods.

– Hvorfor – fra Råde kommunes perspektiv – ble planene om dobbeltspor «lagt på hylla» i 1996/97?

– Det er vi usikre på. Tror det gikk på prioriteringer i statsbudsjettene.

Forstår frustrasjonen

Prosjektleder Iselin Eng i Bane NOR er en av dem som har hatt direkte kontakt med de berørte innbyggerne.

– Folk reagerer veldig forskjellig. Noen er lei seg, og noen er sinte fordi de har levd med strek over eiendommen i 20 år. Noen er også utålmodige og ønsker bare at vi skal komme i gang. Og jeg forstår godt at det er vanskelig å leve med usikkerheten i så lang tid.

– Når kan folk få konkrete svar?

– Vi har foreløpig få svar å gi, fordi det ennå er tidlig i prosessen. Og det er kanskje rart at jeg sier, for vi har holdt på så lenge. Grunnen er jo at vi stanset reguleringsplanen på grunn av dårligere grunnforhold enn tidligere antatt, og startet med kommunedelplan med flere korridorer. Så derfor er det tidlig i prosessen denne gangen, etter at vi startet opp igjen. Jeg skjønner at det er forferdelig for enkelte, spesielt de som kanskje har fått beskjed om at de er utenfor traseene, og så får de vite at de kanskje er innenfor likevel.

Foreløpig er gården til Weel innenfor korridorene som er satt av til jernbanen. Og de fortsetter å leve i usikkerhet om hva framtida bringer. Men de er sikre på at de vil fortsette kampen.

– Her har det bodd folk i mange hundre år, helt tilbake til middelalderen eller enda tidligere. Vi har gjort funn av blant annet spinnehjul fra håndteiner (som har vært i bruk siden steinalderen, journ.anm.) rundt på eiendommen her, sier Weel.

FAKTA

Strekningen Haug-seut

  • 1996/97: Råde og Fredrikstad vedtar kommunedelplaner for dobbeltspor mellom Haug og Seut.
  • 2017: Planprogram konsekvensutredning (KU) fastsettes i begge kommunene.
  • 2017/18: Grunnboringer avdekker ekstra krevende grunnforhold på strekningen Haug-Seut og Bane NOR avslutter det pågående planarbeidet for reguleringsplan med konsekvensutredning mellom Haug i Råde kommune og Seut i Fredrikstad kommune.
  • Høst 2018: Planarbeid for kommunedelplan for nytt dobbeltspor på strekningen. Bane NOR fortsetter med kommunedelplan og teknisk hovedplan på hele strekningen.Forslag til planprogram ble lagt til høring.
  • 2018/2029: Handlingsprogram fastsatt av Jernbanedirektoratet juli 2018 beskriver målsetting om to tog i timen til Sarpsborg innen 2029. Det langsiktige målet er fire tog i timen nord for Sarpsborg.

Mer fra Dagsavisen