Nyheter

– Hadde ikke støv på hjernen

Norske husmødre løp ikke bare rundt med vaskefilla som i 50-tallsfilmen «Støv på hjernen». De drev samfunnsbyggende virksomhet, hevder forfatter i ny bok.

– Jeg mener det er viktig å skille mellom populærkulturen og reklamens karikerte framstilling den klassiske husmoren på 50-tallet, og virkeligheten slik den var. For norske husmødre hadde ikke støv på hjernen, de drev på med så mye mer, sier Iselin Theien, som er forfatter og historiker.

Nå kommer hun med boka «Damene i Fiolveien», som er et portrett av den norske husmoren og hennes historiske rolle i samfunnet i forrige århundre, belyst av historien til Simensbråten kvinneforening.

Les også: «Spionen» bæres oppe av Berdal

Blivende husmødre på husholdningsskole på Frogner i Kristiania i 1905.                                     Foto: Oslo Museum/Res Publica forlag

Blivende husmødre på husholdningsskole på Frogner i Kristiania i 1905. Foto: Oslo Museum / Res Publica forlag

Drømmen

Tidligere har Theien skrevet biografier om Sonja Wigert og Carl J. Hambro.

Hun har også forsket på forbrukerpolitikk, rasjonering og andre «husmorrelaterte» temaer. Det ble fart i skrivingen av husmorportrettet da Theien til sin glede kom over de sirlige møteprotokollene til Simensbråten kvinneforening i Oslo byarkiv. Her kunne Theien følge en gruppe husmødres liv gjennom en lang tidsepoke, fra 1939 til foreningen ble lagt ned i 2001.

– Protokollene forteller om mye frivillig, sosialt arbeid gjennom mange tiår, om foredrag, allsang, ferieturer og hyggelig samvær med kaffe og bakst. Men de forteller også noe mer generelt samfunnsutviklingen, og om hvordan husmorrollen endret seg underveis, sier Theien, som forteller at Simensbråten kvinneforening ble stiftet allerede i 1915.

Den vokste fram side om side med de store kvinneorganisasjonene, som Norske Kvinners Sanitetsforening, Husmorforbundet, og Arbeiderpartiets kvinnebevegelse. Flere av damene i Simensbråten-foreningen var også med i den lokale kvinnegruppa som Ap startet etter krigen, men foreningen var ellers politisk nøytral.

Den ble dannet for å bygge et eget forsamlingshus i Fiolveien i nybyggerfeltet Simensbråten. Det lå på Nordstrand i Oslo, og i årene som kom huset bygget blant annet en helsestasjon for spedbarn. bibliotek, politiske møter, juletrefester, musikk og teater. Selv hadde damene i Fiolveien, de fleste av dem husmødre, en drøm om å bygge et aldershjem. Bakteppet var datidens dårlig utbygde kommunale eldreomsorg, og bar fortsatt preg av fattigvesenet.

Styret i Simensbråten kvinneforening i 1959. da Gullette Andresen (briller) gikk av som leder. Foto: Privat/Res Publica forlag

Styret i Simensbråten kvinneforening i 1959. da Gullette Andresen (briller) gikk av som leder. Foto: Privat / Res Publica forlag

Fortroppen

Damene i Fiolveien fikk aldri bygd sitt eget aldershjem, men de bidro til byggingen av et større seniorsenter. I mellomtiden kom også velferdsstaten på banen. Theien mener mange av disse aktive kvinnegruppene utgjorde en slags fortropp for velferdsstaten.

– Når vi tenker på husmødre i dag, ser vi for oss arbeidet som ble gjort i eget hjem. Det var viktig og vesentlig, men husmødrene gjorde også mye samfunnsnyttig arbeid utenfor husets fire vegger, sier Theien til Dagsavisen.

– Ved siden av fortelle om damene i Fiolveien, forsøker jeg parallelt å vise fram historien til de store kvinneorganisasjonene. Husmorforbundet startet for eksempel barnehager rett etter krigen, i en tid slikt nesten ikke eksisterte, mens sanitetskvinner og helselag bygde opp sanatorier og spedbarnsomsorg, forteller hun, som også skriver at det var forskjell på husmødrene. Mens borgerskapets husmødre måtte be sine menn om lommepenger, ifølge Theien, ble arbeiderklassens husmødre gjerne omtalt som «hjemmets finansminister». Hun fikk hele mannens lønningspose til disposisjon, og var økonomen i husholdet..

Forfatter og historiker Iselin Theie har skrevet et portrett på den norske husmoren.                 Foto: Siw Pessar/Res Publica forlag

Forfatter og historiker Iselin Theie har skrevet et portrett på den norske husmoren. Foto: Siw Pessar / Res Publica forlag

«Festlig» bok

Men boka er også historien om husmorens vekst og fall. Utpå 70-tallet ble flere og flere kvinner yrkesaktive, og ble utfordret av nyfeministene. Men i husmødrenes storhetstid på 50-tallet leste også damene på Simensbråten Eva Ramms husmorklassikeren «Med støv på hjernen», som i 1959 ble til filmen med navnet «Støv på hjernen» .

Det er en drabantbykomedie om en gruppe husmødre på Lambertseter. I husmorrollene finner vi datidens store skuespillere, som Inger Marie Andersen, Kari Diesen, Lalla Carlsen og Wenche Foss.

– Boka som filmen bygger på, ble faktisk diskutert på et møte i Simensbråten kvinneforening. I referatet het det at de syns den var «festlig», men jeg får inntrykk at den lå langt unna deres hverdag som husmødre, smiler Theien.

Mer fra Dagsavisen