#GenerasjonDrivhus

Er du et barn av dessert– eller Milleniums–generasjonen?

Av: Anne Stenmoe

Det siste århundret har det blitt skapt ulike uttrykk som beskriver de forskjellige generasjonene. Det er et kjennetegn på egenskaper, kamper og interesser som passer til (de fleste) som født innenfor det bestemte tidsrommet.

Under 1. verdenskrig levde den tapte generasjonen. Deres barn ble kalt G.I-generasjonen og deres barnebarn ble den stille generasjonen. De fikk navnet «den stille» fordi de var så få og utrettelig lojale mot dem som hadde makten. Den stille eleven i klassen. Så kom 2. verdenskrig inn i livet deres og de ble tvunget til ytterligere stillhet.

De som først fikk et navn knyttet til hvilken generasjon de var, var gjengen som så dagens lys etter krigen. Barna til den stille generasjonen. Etter år med krig og elendighet, turte endelig den stille gjengen å sette nytt liv til verden. Generasjonen fikk naturlig nok navnet «babyboomere». De hadde medvind og seilte på oppturens bølge etter krigen, da optimismen rådet og alle turte å skue mot horisonten igjen. De var selvsagt konservative, som sine foreldre, men med en spire om å utfordre det som «alltid» hadde vært. Fulle av pågangsmot og stå-på-vilje. Eleven som alltid hadde hånden i været, spurte og lurte. Men turte ikke å snakke før læreren sa det var i orden.

Det ble mer og mer teknologi tilgjengelig ettersom årene gikk, og barna til babyboomerne ble et produkt av at alt skjedde relativt raskt. Hva passet vel bedre enn å kalle denne nye generasjonen for Generasjon X? Med nøkkelen rundt halsen, låste disse barna seg inn etter skoletid og skrudde på MTV. Opptatt av seg og sitt, litt slappe, musikk-glade og fulle av ironi. Fortsatt respekt for skole og lærer, men satte musikken på full guffe i storefri mens de skrev små-frekke ord på tavla.

Hæren fra 70- og 80- tallet, som likte rock&roll og dro Europa rundt på Interail, ble til slutt også foreldre. Til tross for hyppigere bruk av prevensjon enn noen annen generasjon før dem. Generasjon Millenials kommer til verden med et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. Alle er selvfølgelig like mye verdt, penger betyr mindre og man bør få lov til å gifte seg med hvem man vil. Mer liberale, men også redde for å ikke passe inn i flokken. Unike, men like. Eleven som legger telefonen på pulten og gir læreren beskjed om de venter en viktig SMS fra en venn i løpet av første time. Hvis læreren prøver å protestere, får han både foreldre og eleven på nakken.

Denne generasjonen blir ofte kalt for glasuren på desserten, pynten som bare må være der for at desserten skal være fullkommen. Generasjonen som er så ønsket, bortskjemte og avhengige av tilbakemeldinger. Det er lagt til rette for dem hele veien, omgivelsene er optimalisert til fingerspissene. Helsevesen som følger opp alle faser av oppveksten, rett på videregående og individuell opplæring. Foreldre som gir etter for behovene og klapper hver gang barna deres lyktes med noe. Oppdragelse og oppvekst i et veltilpasset og velmenende velferdssamfunn, hvor de skjermes og kontrolleres til enhver tid. Barna vokser opp i et drivhus, hvor klimaet er perfeksjonert og ideelt: Generasjon Drivhus.

Klimaet avpasses til plantene. Temperatur og vanning justeres etter hvordan plantene vokser. Til slutt er de grønne, friske og utvokste. De er voksne og skal løftes ut av drivhuset. Ut til all slags vær og vind. Her er det ingen som justerer varmen eller vanner når det trengs. Hver og en må passe på seg selv. Etter en lang oppvekst i drivhus, oppdager både plante og gartner at livet utenfor jo er værhardt, med store svingninger i vind og temperatur.

Da blir begge generasjoner lei seg. Planten begynner å henge med hodet. Den har vokst opp i den tro at den kan bli hva den vil og at det meste kan tilpasses behovene den har. Men ingen sa noe om at drømmer og mål koster svette og tårer, og kommer ikke bare seilende forbi. Da trenger ungdommen en mer realistisk påvirkning fra Generasjon X. Som må åpne døra i drivhuset oftere og slippe inn litt kald luft underveis. Herde plantene til å møte livet utenfor. Senke forventningene til alt de skal og må lykkes med. Gi dem integritet, stå-på-vilje og gjødsel nok til å klare det tøffere livet utenfor døra.

Dagens barn og unge mangler kanskje en sak å sloss for. Alle kampene er tatt før dem og for dem. Verden i vesten er ferdig oppdaget og uten nevneverdige mangler. Ungdommene blir likevel stilt store krav til, fordi de har fått alle forutsetninger for å lykkes med akkurat det de selv vil. Men det er en glippe mellom forventningene deres til livet, omgivelsene og til seg selv. De kjenner forventningene på kroppen, men har ikke alltid rett verktøy å gripe det med.

Generasjon X stelte for ofte og altfor bra der i drivhuset. De må bli flinkere til å heller ta seg en kopp kaffe og sette seg i solveggen utenfor. Plantene kan bæres ut og inn, for å herdes i noen timer av gangen. De bør få tørke lett ut mellom hver vanning, slik at de tåler dårlige tider bedre. Til de til omsider vil klare å stå sterke og rake der i solveggen. Uten å bli skremt av sur bris, piskende regn eller stekende sol. For det er nok av skiftende vær gjennom livet, det er det eneste som er sikkert. Ingen vet nøyaktig hva slags vær som venter oss til enhver tid, selv om YR tror de vet det.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Moss Dagblad, se våre abonnementstilbud her.