Generalprøve før Innsbruck-OL i 1964

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

I stedet er det en trist koronapandemi som tar knekken på mesteparten av det sosiale livet til folk flest. I tillegg har vi gråværet. I slike tider er det godt å mimre litt. Hvis hukommelsen ikke spiller meg et puss, var det alltid snø rundt juletider. Og da vi kom til januar var det hvit snø, kuldegrader og skøyteløp på Bellevue og Skarmyra. Hvis det er noen som vil trekke fram statistikk på at det faktisk var noen varme vintre også for 50–60 år siden, så velger jeg å stole på hukommelsen. For det er mye mer trivelig å ta vare på de positive minnene.

Myldret av liv på Skarmyra

På Skarmyra var det den iherdige entusiasten, tidligere ordfører Paul Erik Krogsvold som organiserte skøyteløp. Det ble måket snø fra isen og Krogsvold & co. sørget for fine snøkanter som markerte ytre og indre bane. De minste ungene, eller rettere sagt de som ikke var spesielt gode i hurtigløp, fikk holde på med is-leker innenfor de «offisielle banene», og resten ble satt opp parvis til konkurranseløp. Noen brukte hockeyskøyter, mens de mest avanserte hadde fått tak i lengdeløp. Dette var egenorganisering av skøyteidretten, og det myldret gjerne av unger på Skarmyra vinterstid. Det var tidtaking, utroping av vinnere og krangling om tjuvstarting. Det var kort og godt ganske livlig.

Internasjonale stevner på Bellevue

På Bellevue var det også et yrende skøyteliv. men der holdt også Moss Skøyteklubb til. Banen var godkjent for skøyteløp på høyt nivå, og det var både lokale, nasjonale og internasjonale stevner på Bellevue på 1960-tallet. Jeg husker selv to konkurranser med internasjonal deltakelse.
Det første var i 1961, da den finske storløperen Toivo Salonen vant. Han deltok hele fire ganger i De olympiske leker; fra 1952 til 1964. Hans beste plassering var bronse på 1500 meter i Cortina-OL i 1956. Da skøytet han inn til 2.09.4, bare 0.8 sekunder bak de to sovjetiske stjernene Jevgenij Grisjin og Jurij Mikhajlov.
Under elendige forhold på Bellevue gikk han inn til 43.6 på 500 meter, noe som ble regnet som en svært god tid den gangen. Finland hadde en rekke gode skøyteløpere, og den mest meritterte var Juhani Järvinen, som satte en fantastisk verdensrekord på 1500 meter i 1959 med 2.06.3. Det var drøyt to sekunder bedre enn den forrige rekorden, og den sto i sju år. Da greide nederlenderen Ard Schenk å slå rekorden med ett fattig tiendedels sekund. 1959 var Finlands store år på skøytebanen. Da ble Järvinen verdensmester foran sin gode venn Toivo Salonen.

Skyhøye forventninger

Mitt sterkeste minne fra Bellevue var likevel skøytestevnet 15. januar 1964. De norske skøyteløperne hadde gjort rent bord i VM året før. Da vant Nils Aaness foran Knut Kupper´n Johannesen og Per Ivar Moe. Til alt overmål ble Magne Thomassen  nummer fire. Skøytestevnet i Moss midt i januar var nærmest som generalprøve før Innsbruck-OL, som startet 29. januar samme år. De norske forventningene var skyhøye. Store utenlandske skøytestjerner stilte også opp i Moss. Blant annet Ants Antson fra Sovjetunionen og Terry McDermott fra USA. Begge to vant OL-gull i Innsbruck et par uker etter besøket i Moss. Ants Antson ble OL-vinner på 1500 meter på 2.10.3 og McDermott vant OL-gull på 500 meter med tida 40.1.
I Moss var det kaos utenfor Bellevue, da hele 4.000 tilskuere møtte opp. Det fantes ikke tribuner, så publikum måtte stå i snøhaugene rundt banen. Det var kjempestemning, og særlig sprinterne sørget for at jubelen gikk i taket.

Villy Haugen med 41.6

Knut Johannessen gikk riktignok ikke særlig bra på 500 meter, men han tok det igjen på 3000 meter, som han vant på 4,37,8. Men det var en trønder som første og fremst skapte liv. Villy Haugen fra Leksvik er ikke den mest kjente, norske skøyteløperen. Men på Bellevue stormet han inn til den fantastiske tida 41.6 på 500 meter. Publikum fikk oppleve en utrolig spennende konkurranse. For seieren ble delt mellom tre løpere. Valerij Kaplan fra Sovjetunionen og amerikanske Eddie Rudolph greide også 41.6 i dette stevnet. Dette resultatet står fortsatt som banerekord på Bellevue. Her tok 1964 Villy Haugen en overraskende bronsemedalje på 1500 meter. I samme OL ble han nr. 8 på 500 meter.

Lokale juniorhelter

Mens de store norske skøyteløperne kjempet om edelt metall i EM, VM og OL, drev de lokale skøyteløperne på nivået under de aller beste. Både Ingar Johansen og Svein Arne Eliassen oppnådde gode resultater. Ingar Johansen hadde greid å kvalifisere seg til norgesmesterskapet. Mens Eliassen fikk plass på plass på juniorlandslaget. På storstevnet i Moss 15. januar 1964 satte Svein Arne Eliassen personlig rekord på 1500 meter med tida 2.17.4. Hans klubbkamerat, Jan Torjussen, var et også et stort talent, og greide en tid rett i overkant av 2.22. Det var respektable tider for juniorløpere på 1960-tallet. Og interessen for skøyter var så stort i Moss at et kretsstevne eller en juniorkretskamp mellom Østfold og Göteborg trakk 4–500 tilskuere utendørs.

Hollenderen Rudi Liebrechts

Siden jeg var til stede på to av stevnene, er det disse sitter friskest i minnet. Men gjennom hele 1960-tallet var det en rekke kjente skøyteløpere som gjestet Bellevue. Den legendariske danske allrounder Kurt Stille hadde i mange år banerekorden på 5000 meter med 8.08.8. Canada sendte publikumsfavoritten Paul Enock, som hadde hatt verdensrekorden på 3000 meter i noen år. Også kom det naturligvis hollandsk besøk, med blant annet Jorrit Jorritsma og Rudi Liebrechts. I februar 1966 knuste Rudi Liebrechts Kurt Stilles banerekord på 5.000 meter, og fikk tida 7.48.7; den gang en notering i toppklasse.

Kilder:

Artikler i Moss Dagblad fra 1960-tallet.

Wikipedia