Fra strand for alle til bare én

Da rederarvingen la 48 millioner kroner på bordet, tapte kommunen kampen om denne strandperlen.

– Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune, med støtte fra Oslofjordens Friluftsråd, kunne ikke matche en slik pris, selv med statlige sikringsmidler fra Miljødirektoratet.

Det forteller Kjetil Johannessen, nestleder i Oslofjordens Friluftsråd.

– Eiendommen omfatter fire hytter, tennisbane, båthus, skogsområde, dypvannsbrygge og 400 meter med strandlinje. Hva ville kommunen og dere bruke den til?

– Tanken var å sikre og tilrettelegge området for allmennheten som et friluftsområde, svarer Johannessen.

LES OGSÅ: Kun 1,8 kvadrameter strandsone per person

– Har gått glipp av mange

– Har allmennheten gått glipp av også andre lignende områder i strandsonen?

– Ja, det er utvilsomt mange eiendommer allmennheten har gått glipp av på grunn av både den høye prisen på eiendommer i strandsonen, og også fordi kommunene får for lite tid til å områ seg når slike eiendommer legges ut for salg.

– Hva kan gjøres med dette?

– Vi har lenge ivret for et statlig sikringsfond på et tresifret antall millioner kroner, som kommunene kjapt kan søke om midler fra når behovet oppstår. Noen kommuner har også satt opp lister på 10-20 eiendommer som det er aktuelt å kjøpe hvis de skulle komme for salg. Slik har de beredt grunnen for å kunne handle hurtig, hvis anledningen skulle by seg.

Saken fortsetter under bildet.

BEKYMRET: Kjetil Johannessen, nestleder i Oslofjordens Friluftsråd.FOTO: OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD

Kjetil Johannessen, nestleder i Oslofjordens Friluftsråd. Foto: Oslofjordens Friluftsråd

1,8 kvadratmeter

Fredag for en drøy uke siden, kunne Dagsavisen fortelle at potensiell tilgjengelig strandsone per innbygger i Oslo, var på bare 1,8 kvadratmeter ved inngangen av året. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Likevel forsetter nedbyggingen av strandsonen i kommuner over hele landet.

– Generelt sett forvaltes strandsonen dårlig. Det skjer en bit for bit-nedbygging. Det må ikke bli slik at det bare er de med mest penger som skal få tilgang til disse områdene, advarte Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Eksempelet fra Østfold tydeliggjør hva dette handler om. Prisantydningen på Slevik skanse på Onsøy utenfor Fredrikstad, var på 50 millioner kroner da eiendommen ble lagt ut for salg i 2016, ifølge Dagens Næringsliv. Rederarvingen Jacob B. Stolt-Nielsen fikk tilslaget med et bud som altså var to millioner kroner lavere enn dette. Det var likevel langt mer enn hva Fredrikstad kommune & Co klarte å skrape sammen.

– De ville stille med om lag 30-40 millioner kroner, forteller Kjetil Johannessen i Oslofjorden Friluftsråd.

I kommunal sammenheng er dette et betydelig beløp. I nasjonal sammenheng er ikke et slikt antall millioner fullt så imponerende. Likevel er det dette nivået staten ligger på, når det gjelder støtte til kjøp av viktige friluftslivsområder i hele Norge. Siden 1958 har staten stilt midler til disposisjon på denne måten. Det har bidratt til at om lag 2.400 områder er blitt sikret, 25 av dem i fjor.

I årets statsbudsjett er det satt av i underkant av 30,2 millioner kroner til formålet, mot nær 32,5 millioner kroner i fjor.

– Nedgangen er begrunnet i et generelt innsparingsbehov, opplyser Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Har ikke nådd fram

I likhet med Kjetil Johannessen mener han mer penger bør brukes til å sikre folk flest tilgang til strender og andre viktige friluftsområder, ikke minst i sentrale strøk, også i årene framover.

– Gjentatte ganger har vi tatt dette opp i innspill og ved behandling av statsbudsjettet, men vi har ikke nådd fram med «fondstankegangen» til Oslofjorden Friluftsråd, sier Dånes, med henvisning til ønsket om et sikringsfond i hundremillionersklassen.

– Noen ganger glipper svært viktige friluftslivsområder fordi en ikke har tilstrekkelige midler og/eller handlingsrom til å handle raskt nok. Vi frykter også at mange saker ikke kommer opp fordi en er kjent med at de totale rammene i statsbudsjettet er i størrelsesorden drøyt 30 millioner kroner til kjøp i hele landet, fortsetter Dåsnes.

Kjetil Johannessen påpeker at kjøp av strandeiendommer ikke trenger å bli så dyre som prislappen tilsier.

– I noen tilfeller er det etter et kjøp mulig å skille ut selve boligen på eiendommen og selge den videre i etterkant, mens den delen av eiendommen som ligger ved sjøen, blir et friområde. Denne modellen ble brukt av Stoltenberg-regjeringen da de kjøpte «Vaskebakke»-eiendommen på Bygdøy i Oslo i 2006. På denne måten fikk en utvidet Huk friområde, landets mest brukte friområde, vil vi hevde, påpeker han.

– Denne modellen ble også brukt ved oppkjøp av en strandeiendom i Skjervikbukta i Sande i 2007.

LES OGSÅ: I Oslo er kun 30 prosent av strandsona tilgjengelig for folk