– Forlenger bøkenes levetid

– Det er et salg med veldig lange tradisjoner, og de som er godt voksne, husker nok sikkert at folk sto timevis i kø for å få med seg de store kjøpene, forteller sier Trine Stensen i Bokhandlerforeningen.

Selv om tida med lange køer utafor butikken er over, er det fortsatt det største boksalget i Norge. Over 800 titler, hvorav 90 av dem er fjorårets bøker ligger klare, når Mammutboksalg nummer 135 i rekken starter mandag over hele landet.

Revitaliserende effekt

Det aller første Mammutsalget så sitt lys i 1885, men det var først i 1964 at selve Mammut-begrepet ble tatt i bruk. Salget trekker mange som handler bøker, men vel så mye folk som ellers ikke kjøper så mye bøker fra før, kan Stensen fortelle.

– Det er det som er så viktig, at bøkene får litt lengre levetid. Å bo på lager er ikke bra. Med Mammutsalget får vi ut bredden av nesten nye bøker. Her finner man både fjorårets titler, bøkene man har hørt mye om, men også mange titler man ikke la like mye merke til, og som ikke fikk like god oppmerksomhet tidligere, sier Stensen.

Holdes konkurransedyktig

– Litt tilbake til historien, var Mammutsalget et av de få salgene i bokbransjen. Nå er det mye salg gjennom hele året. Og da er det jo fortsatt ganske flott og viktig at Mammutsalget fortsatt holder seg og er populært. Hvis du ser på hele situasjonen i varehandlene, så står boka kraftig i konkurranse med andre varer som sportsutstyr, møbler, leker – og nær sagt alt. Så det er klart at nordmenn er vant med å kunne få gode priser, og det er jo ingen grunn til at ikke bokbransjen skal være med på å gi folk et godt tilbud.

I likhet med andre bransjer, merker også bokbransjen en endring i folks kjøpevaner.

– Det er mer kjøp via nett og mer strømming enn før, så alt er i endring. Men totalt sett kjøper og konsumerer vi mye bøker. Da er Mammut en av de få gangene man kan gå ordentlig bananas og kjøpe mye bøker, også mye man ikke ville tenkt på å kjøpe, sier Stensen.

Prioriterer bestselgere

Også førsteamanuensis ved institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet, Cecilie Naper, mener salg er en helt legitim måte å gjøre plass til nye varer og bøker på.

– Men jeg synes det er vanskelig å se Mammutsalget uavhengig av den generelle distribusjonssituasjonen, sier hun.

– Problemet er ikke Mammut-salget, men situasjonen resten av året. Brorparten av det som gis ut både av oversatt litteratur og sakprosa, er vanskelig å finne i bokhandelen når det ikke er Mammut. De tre store bokhandelkjedene blir stadig større på bekostning av de få kjedeløse bokhandlene som er igjen. Kjedene prioriterer i tillegg til «innkjøpsordningslitteraturen», først og fremst bestselgerlitteratur, sier hun.

Mer ensretta lesevaner

Naper peker på at i takt med at utvalget i den fysiske bokhandelen har blitt mindre variert, har også etterspørselen blitt mer rettet mot bestselgerlitteratur.

– Det ser ikke ut som om internettbokhandelen på samme måte som den fysiske bokhandelen kan fungere til å promovere ukjente titler og forfatterskap. Det er mye som tyder på at den økende standardiseringen i norske lesevaner er et utslag av at bokhandelen svikter breddeutvalget, mener hun.

– Dette til tross for at bokbransjen mottar solid offentlig støtte. Forlagene som delvis eier bokhandelen, støttes både gjennom innkjøpsordningene og gjennom fritak fra konkurranseloven. Bokbransjen som helhet nyter godt av momsfritak på bøker. Begrunnelsen for disse rause forretningsvilkårene er at bransjen skal gjøres økonomisk i stand til å støtte både børsen og katedralen, både det brede og det smale.

– Stimulerer til mer lesing

Trine Stensen i Bokhandlerforeningen mener på sin side at et Mammutsalget i seg selv tvert imot at ved å gi mye oppmerksomhet rundt nye bøker, stimulerer til mer lesing blant folk.

– Man blir overlessa med info av gode tilbud daglig. Jo mer vi kan minne om bøker, også gjennom gode tilbud og gode leseopplevelser, holder det boka konkurransedyktig opp mot andre varer. Jeg tror all oppmerksomhet rundt bøker skaper mer interesse for dem, avslutter hun.