Foreslår 2.000 km lang kyststi

Det bør lages en 2.000 kilometer lang kyststi langs hele Oslofjorden, anbefaler Friluftsrådenes Landsforbund.

En slik kyststi vil gjøre mulig å gjennomføre en sammenhengende gåtur fra Halden via Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Drøbak, Oslo, Sandvika, Drammen, Svelvik, Holmestrand, Horten, Åsgårdstrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Stavern, Langesund, Stathelle, Brevik og Porsgrunn til Skien.

Denne kyststien vil dermed gå gjennom fylkene Viken, Oslo, Vestfold og Telemark.

Les også: Vestby kommune tar stranda tilbake

630 km med sti

Friluftsrådenes Landsforbund argumenterer slik for denne storsatsingen:

  • Kyststien vil få stor betydning for at folk flest skal kunne ferdes i strandsonen.
  • Kyststien vil formalisere allmennhetens bruk av strandsonen og forhindre at den blir privatisert.
  • Kyststien vil tilrettelegge for mer gange, noe som er et sentralt folkehelsetiltak.

Ifølge Oslofjordens Friluftsråd, finnes det allerede 630 kilometer med kyststi langs Oslofjorden, fordelt på en rekke kortere og lengre strekninger. Dette blir likevel kun en sped begynnelse sammenlignet med hva Morten Dåsnes, leder i Friluftsrådenes Landsforbund, ønsker seg.

Les også: Unaturlig fordeling av områder for friluftsliv

5.500 km med kystlinje

– Bare langs fastlandet fra svenskegrensa til Agder, er det 1.900 km med kystlinje, og i tillegg er det en rekke større øyer hvor det trengs kyststi, sier Dåsnes.

Samlet har disse øyene en kystlinje på 3.661 kilometer, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå basert på informasjon fra Kartverket. Den totale kystlinjen til Oslofjorden er dermed på om lag 5.500 kilometer. Dåsnes er derfor helt sikker på at kyststien han ser for seg, må bli på minst 2.000 kilometer.

– Men er det virkelig mulig med en fullstendig sammenhengende kyststi som er så lang?

– Hvor sammenhengende den kan bli er i stor grad avhengig av hvor strenge krav en setter til nærhet til kysten. Naturgitte stengsler som stup  og sumpområder, setter begrensninger. Det samme gjør naturvernhensyn, forsvarshensyn, etablerte bedrifter og innmark, svarer Dåsnes.

Les også: Kriger om vindkraft uten konkrete mål

Friluftsloven

En 2.000 kilometer lang kyststi vil også kreve tillatelse fra de mange grunneierne som blir berørt.

– Som regel er det greit å få i utmark, uavhengig av om grunnen er offentlig eller privat eid, sier Dåsnes.

Han viser også til friluftsloven hvor det heter at «kommunen kan varde og merke opp ruter og turstier i utmark, og den kan på bestemte steder bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark.»

I henhold til friluftsloven kan kommunen dessuten «gi organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark.»

– I innmark har man ikke en slik hjemmel om man ikke kommer fram til en minnelig ordning. Da kan ekspropriasjon være et alternativ om det ikke finnes alternative ruter, tilføyer Dåsnes.

– Hvordan vil en slik kyststi bli seende ut?

– Kyststier er ferdselsårer langs eller så nær kysten som praktisk mulig, som er skilta og markert med eget symbol for kyststi, og ellers merka med lys blå farge som andre stier i lavlandet, svarer Dåsnes.

– Kyststier kan følge både veier, turveier og stier, men stier er nok det vanligste. Stiene blir dels til gjennom tråkk og dels gjennom aktiv opparbeiding. En sti er smal, vanlig bredde for rydding av vegetasjon er cirka 2 meter.

Helhetlig plan

Friluftsrådenes Landsforbund kommer med ideen om en rekordlang kyststi i en høringsuttalelse til Klima- og miljødepartementet, i anledning forslaget om en helhetlig plan for Oslofjorden. Miljødirektoratet la fram denne planen i begynnelsen av desember.

Også Oslofjordens Friluftsråd peker i sin høringsuttalelse på behovet for mer kyststi.

«Etablering av en sammenhengende kyststi har vist seg vanskelig. Oslofjordens Friluftsråd vil understreke betydningen av at dette arbeidet videreføres. Tilrettelegging av turmuligheter langs fjorden er et godt folkehelsetiltak som når mange. Kyststiene brukes av alle generasjoner gjennom hele året», heter det i høringsuttalelsen.