Filmer med mord og utroskap i Moss

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Det var en stor opplevelse å få se levende film på Parkteatret i Moss. For dette var i en tid da fjernsynet ennå ikke var kommet til Norge, og mobiltelefoner og nettbrett ikke engang var på planleggingsstadiet. Den gang var det sju års grense for å komme inn på kinoen, men de som var i følge med voksne fikk likevel lov til å komme inn, selv om alderen var for lav. Jeg har senere funnet ut at Walt Disneys animasjonsfilm, Peter Pan, først ble vist på kino i USA i februar 1953. Så Parkteatret i Moss må ha vært tidlig ute med å skaffe seg en kopi.

Tre kinoer på 1950-tallet

Da jeg vokste opp var det tre kinoer i Moss: Gimle i Helgerødgata, Tivoli i Storgata og Parkteatret i Dronningens gate. Vi pleide å dele inn kinoene etter kategorier. På Gimle var det tøffe actionfilmer. Tivoli var stort sett viet cowboyfilmer. Mens tegnefilmer og mer seriøse filmer måtte vi se på Park.

Den syngende cowboy

Jeg husker filmer med den amerikanske skuespilleren Eddie Constantine. Han ble mest kjent for sin rolle som Lemmy Caution i en rekke franske spenningsfilmer. Han var en slags supermann. Hvis han ble angrepet av en gjeng, slo han gjerne ned alle sammen. Mens hatten hans fortsatt satt elegant på hodet gjennom alle slagsmålene. På Tivoli var det var det den "syngende cowboy", Roy Rogers, som regjerte, sammen med hesten Trigger. Og på Park var det spenningsfilmene om Zorro som sitter best i hjernebarken. Zorro gikk med maske, og var en fekter som forsvarte vanlige folk mot tyranniske ledere.

Strengt vakthold

På 1950-tallet var det stas å gå på kino. En billett kostet 75 øre. Men systemet var tungvint. Alle måtte først stille seg i billettkøen. Da billetten var kjøpt, var det å stille seg i en kø på motsatt side. Så var det opp til en streng, uniformert vakt å bestemme seg for når han ville åpne dørene. Han gransket alle nøye for å sjekke at de var gamle nok, og var han i tvil, var det bare å forlate kinokøen. Det var ganske bittert hvis du hadde stått og ventet i en time eller to.

Film i 1901

Norges første kino ble for øvrig åpnet i Christiania 1. oktober 1904. Det fikk navnet Kinematograf-Theatret, og holdt til i Stortingsgata 12. Eieren var Hugo Hermansen og hans selskap Norsk Kinematograf-Aktieselskap.
Norsk Kinematografselskap etablerte i 1905 og 1906 flere kinoer i Moss, Drammen, Stavanger, Bergen, Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. I 1908 hadde selskapet 26 kinolokaler og 235 ansatte.
Den første filmframvisningen i Moss skjedde i 1901. Det var på Moss hotell, bare ti år etter at Thomas Edison presenterte sin første biograf i USA. Men regelmessige filmforestillinger kom først i 1907, i Torvgården. Senere flyttet kinoen til Maxegården i Storgata 24. Her holdt kinoselskapet «Record» til. I 1908 åpnet Norsk Kinematograf i Jeløygata 4. Den tredje kinoen, Grand Kinematograf, åpnet i Moss Hotel i samme år. Scala kino fikk tilholdssted i annen etasje i den da nye bibliotekbygningen i 1927.

Privat eller offentlig kino?

Kinoene i Norge, også i Moss, var først i privat eie. Men dette ble et populært kulturtilbud, som også førte til god fortjeneste til kinoeierne. Mange mente at kinoene burde drives i offentlig regi. Rektor Jens Rennord Schreiner ved Moss Middelskole var en kjent skolemann, redaktør og lokalpolitiker i Moss. I 1915 tok han initiativ til å opprette en komité som skulle utrede spørsmålet om full kommunal kinodrift. Samme år ble det vedtatt lokale kinovedtekter. Der ble det bestemt at det ikke skulle opprettes mer enn fire kinoer, og at bykassa skulle ha ti prosent av overskuddet fra filmvisningene. I 1916 skjedde det en dramatisk utvikling. Jens R. Schreiner fikk med seg Arbeiderpartiflertallet i Moss på å inndra tillatelsene til de tre private kinoeierne. Planen var nå å drive kinoer i kommunal regi. Det økonomiske perspektivet var viktig, men Schreiner hadde også en annen agenda. Han ønsket å ha en moralsk styring på filmtilbudet. For filmene var også den gang spekket med mord, død, forførelse og utroskap. Partiene Høire og Frisindede Venstre var sterke motstandere av offentlig kontroll med filmtilbudet. Konsul Helly Hansen argumenterte med at kinodrift ikke var en del av normal, kommunal virksomhet. Han syntes dette var under byens verdighet. Men Høire var splittet. For flere Høire-representanter ville også ha en sterkere kontroll av hva som ble vist på lerretet. Denne splittelsen førte til at motstanden mot offentlig kinodrift ble minimal. Moss ble dermed en av landets første byer med kommunal kinodrift. Da Moss kommune utlyste stillingen som kinobestyrer, var det hele 42 søkere. Martin Navestad fikk jobben, og han hadde denne stillingen helt fram til 1945.

Lydfilm fra 1930

Kommunen kjøpte lokalene til Tivoli kino i Storgata 13, og bygget nytt hus som var egnet for formålet. På Tivoli ble det vist lydfilm fra 1930, og tredimensjonal film ble vist allerede i 1953. I 1956 ble den siste filmen vist på Tivoli. Konkurransen med Gimle og Parkteatret ble for sterk. Parkteatretbygningen, som huset kinoen, ble ferdigbygd i 1939. Kinoen holdt til her fram til 2002.

Odeon Kino

Fra 1997 ble kinodriften i Moss på nytt privatisert. I 2002 ble kinoen flyttet til tidligere Central Pakkhus og Kloster Mølle i Møllebyen, og kom under paraplyen til SF Kino AS. I 2017 ble leieavtalen med huseier Kvernhuset AS forlenget med 15 år. Fra 1. juni 2018 skiftet SF Kino AS navn til Odeon Kino AS. Odeon er et internasjonalt konsern som ble etablert i England i 1930. I mars 2017 ble SF Kino AS kjøpt av Odeon Cinema Group, som er en del av det amerikanske kinoselskapet AMC Theatres.

Kilder:
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3.
Moss byleksikon
Wikipedia