Nyheter

Fikk livet i gave takket være organdonasjon

I 2017 var Jeanette døden nær av hjertesvikt. Året etter syklet hun over 52,3 mil på en tandemsykkel fra Lindesnes til Moss med et nytt hjerte. – Det var en stor seier, sier 43-åringen.

Av: Sindre Nordengen

– Jeg håper min historie kan bidra til at andre tar stilling til organdonasjon. Ved å si ja kan du potensielt redde livet til sju personer etter du er død, sier Jeanette Reistad (43) fra Moss.

Jeanette er født med en genfeil som kunne føre til hjertesvikt, men hun levde normalt helt til hun kom i begynnelsen av 20-årene. Da merket hun plutselig at hun var tungpustet og at hjertet slo urolig. Hun oppsøkte legen som fant ut at hun hadde hjerterytmeforstyrrelse, men fordi hun var så ung og hadde så mange baller i lufta, tenke han at det kom av stress.

Noen år senere får moren påvist en hjertefeil, og Jeanette insiterer på at det blir foretatt en EKG-undersøkelse av henne også for å være på den sikre siden. Undersøkelsen viser ikke tegn til at noe var galt, og Jeanette fortsetter å leve som normalt.

Fant sprukket cyste   

Da Jeanette kommer i slutten av 20-årene, merker hun at hun har dårlig kondis. Jeanette tror hun bare er i dårlig form, og begynner å trene. På denne tida studerer Jeanette psykologi, og en dag hun er på jobb som miljøarbeider på en psykiatrisk avdeling på Ullevål, får hun ekstremt vondt i magen.

Hun har aldri opplevd noe lignende og oppsøker legevakten som mistenker at hun kan ha blindtarmsbetennelse. Jeanette blir sendt videre til Aker sykehus som ikke er sikker på om det er eggstokkene eller blindtarmen det er noe galt med. Under operasjonen oppdager de at hun har en sprukket cyste, og Jeanette blir over natten.

Jeanette har høy feber neste dag og blir sendt på røntgen hvor det blir oppdaget at hun har et unormalt stort hjerte. Jeanette glemmer ikke en morgen hun får visitt av en overlege på kardiologisk avdeling. Hun så på uttrykket hans at det han skulle fortelle var alvorlig. «Har du klart å gå opp en trapp?», spør han. Jeanette blir forvirret, føler seg ikke i så dårlig form, men blir sendt videre til Rikshospitalet.

Den påfølgende sommeren tilbringer Jeanette på sykehuset, etter at hun får påvist arvelig dilatert kardiomyopati (forstørret hjerte). Tidlig forsto Jeanette alvoret i situasjonen og at transplantasjon kunne være en realitet.

Da hun kom hjem, begynte hun å gjøre research på sykdommen. Hun fant ut at det ikke fantes noen sikker prognose, men at det var potensielt dødelig og en av de vanligste årsakene til hjertetransplantasjon. Legen kunne ikke si noe sikkert om hva som kom til å skje i Jeanettes tilfelle.

– Jeg hadde også en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse som kunne føre til hjertestans.

I løpet av sommeren får Jeanette operert inn en hjertestarter og er under 24 timers overvåking.

– Jeg kunne ikke forlate avdelingen.

Etter at Jeanette begynner på medisiner, blir hun raskt i bedre form.

– Etter et par år så hadde faktisk hjerte krympet litt inn igjen.

En gang Jeanette var i Oslo og hastet til postkontoret før hun skulle rekke toget hjem, slo hjertestarteren inn. Et øyeblikk er Jeanette sikker på at hun blir skutt bakfra før hun mister balansen og siger sammen foran skranken på postkontoret. Det blir stor oppstandelse, men Jeanette forstår at støtet hun hadde kjent hadde noe med hjertestarteren å gjøre.

– Jeg håper min historie kan bidra til at andre tar stilling til organdonasjon, sier Jeanette Reistad (43).

Hentet i ambulanse

Da hjertestarteren gir Jeanette støt for fjerde gang i løpet av kort tid, er hun sikker på at den ikke virker og at hun kommer til å dø. Jeanette overlever, men blir hentet i ambulanse og kjørt til Rikshospitalet hvor hun blir liggende i en uke for å finne ut hvorfor hjertestarteren hadde gitt henne så mange støt.

Etter denne episoden, gikk Jeanette rundt og var redd for at det samme kunne skje igjen.

– Jeg var veldig obs på å ikke anstrenge meg for mye eller få for høy puls, sier Jeanette og forteller at årene gikk uten at det skjedde noe mer dramatisk.

Sommeren 2017: Det siste året har Jeanette jobbet på Ramme Gaard og har ansvar for alle dyrene, de som jobber med dem og deres besøkende. Det var en fysisk jobb, men Jeanette stortrives. Plutselig en dag føler Jeanette seg i dårlig form og tror hun er i ferd med å få influensa. Det er sikkert bare et virus som går over av seg selv, tenker Jeanette. Men da hun må bruke en pute for å støtte opp kroppen fordi hun ikke klarer å puste ordentlig når hun ligger helt flatt om natten, begynner hun å lure.

Jeanette kontakter fastlegen som mistenker at hun har en blodpropp i lungen og sender henne rett til lokalsykehuset. De finner ikke noe galt på sykehuset, og sender Jeanette hjem.

Ukene går, men Jeanette blir bare dårligere og oppsøker fastlegen på nytt. Han vil sende henne til lokalsykehuset, men de vil ikke ta imot henne fordi de ikke finner noe galt. Jeanette kontakter kardiologen på Rikshospitalet som tar kontakt med lokalsykehuset og insiterer på at Jeanette skal få komme.

En fredag ettermiddag får Jeanette telefon fra kardiologen om at lokalsykehuset kan ta henne inn. «Vil du bli innlagt i dag, eller kan du vente til mandag?», spør hun. Jeanette er i så dårlig form at hun vil inn med én gang.

– Jeg håper min historie kan bidra til at andre tar stilling til organdonasjon, sier Jeanette Reistad (43).

Alvorlig syk

Da hun blir innlagt, oppdager de at lungene hennes er fulle av væske og må tappes. Søndag morgen blir hun sendt i ambulanse til hjerteovervåkings avdelingen på Rikshospitalet. Tilstanden er kritisk og sykehuset er usikker på om Jeanette kommer til å overleve dagen og vurderer å operere inn en pumpe midlertidig for å avlaste hjerte.

– Hjertet klarte ikke å pumpe selv.

Jeanette visste at det nå var snakk om transplantasjon, men først måtte sykehuset finne ut om hun var frisk nok. Mens Jeanette blir undersøkt, er hun livredd for at de skal finne noe annet som gjør at hun ikke kan transplanteres.

En dag kommer en lege inn og setter seg på sengekanten på rommet hennes. Jeanette er overbevist om at han har dårlige nyheter, at de har funnet noe annet, at hun ikke kan komme på venteliste og bare har uker igjen å leve. «Vi har funnet et hjerte til deg i natt», sier han etter hvert. «Du har halvannen time på å gjøre deg klar», fortsetter han.

– Det var en absurd beskjed å få, og jeg var kjempeglad og redd på samme tid.

Da Jeanette kommer til seg selv etter transplantasjonen, kjenner hun på en enorm takknemlighet.

– Det er en takknemlighet jeg aldri har kjent på tidligere.

De neste to månedene tilbringer Jeanette på sykehuset for å trene og komme til hektene, og da hun blir utskrevet, er hun i god form og har et usedvanlig godt humør.

– Det er en enorm gave jeg har fått, sier hun euforisk.

Ydmyk

Etter at Jeanette fikk et nytt hjerte, har hun blitt mer glad i seg selv og kroppen sin.

– Jeg ville ikke vært i live i dag uten et nytt hjerte.

Det Jeanette har vært igjennom, har gitt henne et annet perspektiv på livet.

– Jeg har erfart hvor skjørt livet er, sier Jeanette som har tenkt mye på de pårørende til vedkommende hun har fått et nytt hjerte av.

– Noen er i dyp sorg fordi de har mistet noen, men har sagt ja til at et hjerte kan banke videre i meg. Det er stort og gjør meg utrolig ydmyk.

Mens Jeanette holdt på å trene seg opp igjen på sykehuset, oppdaget hun at hun kunne løpe uten å miste pusten og ble helt hekta.

– Jeg gikk også på ski for første gang på over 20 år den vinteren.

Tidligere hadde Jeanette slått fra seg disse tingene fordi det var umulig for henne å utføre dem uten å risikere å bli dårligere.

– Nå har jeg ingen begrensninger lenger. Kroppen fungerer bra og jeg kan gjøre alt det jeg ikke kunne gjøre før.

Mens Jeanette lå nytransplantert på sykehuset, tok hun kontakt med Stiftelsen Organdonasjon og lurte på om det var noe hun kunne bidra med. Stiftelsen synes først det var altfor tidlig for Jeanette å begynne å engasjere seg som frivillig, men Jeanette ga seg ikke og klarte å overtale dem og ble sendt på kurs for å lære å ha undervisning for videregående skoler om organdonasjon.

Våren 2018 lyste Stiftelsen Organdonasjon ut en ledig stilling som prosjektleder. Jeanette søker og får jobben. Før oppstarten i fjor høst er Jeanette utålmodig etter å komme i gang med noe og bestemmer seg for å utfordre seg selv og en venninne.

Journalist: Sindre Nordengen
Jeanette Reistad 
Hjertetransplantasjon
Moss

Stor seier

Allerede før Jeanette ble utskrevet fra sykehuset, tenkte hun på at hun ville gjøre noe stort. Sommeren 2018 bestemte hun seg for at hun ville sykle langs kysten fra Lindesnes til Moss på en tandemsykkel for rette oppmerksomheten mot det samarbeidet som skal til for å redde et liv gjennom organdonasjon. De sykler 52,3 mil på 10 dager.

– Da vi kom fram føltes som å ha syklet Tour de France.

Å klare å gjennomføre noe sånt, har bevist for Jeanette at alt er mulig.

– For 2,5 år siden ville jeg dødd hvis det ikke var for organdonasjon, men sommeren året etter kunne jeg sykle over 50 mil på en tandemsykkel. Det er utrolig.

Fram til oktober i fjor jobbet Jeanette i Stiftelsen Organdonasjon, men etter at hun begynte å studere UX design via nettstudier på Noroff og design og kommunikasjon i digitale medier på OsloMet tidligere på høsten, ble det for mye å både jobbe og studere.

Nå fokuserer hun på studiene 100 prosent.

– Jeg synes livet er fantastisk og lever bedre enn før.

Det Jeanette har vært igjennom, har gjort henne mer bevisst på livet hun lever.

– Jeg har blitt flinkere til å leve i nuet og ta vare på øyeblikkene.

Jeanette aner ikke hva som kan skje i morgen.

– Jeg tar ikke livet som noen selvfølge og tenker ofte over hvor heldig jeg er som fikk livet i gave på nytt.

Journalist: Sindre Nordengen
Jeanette Reistad 
Hjertetransplantasjon
Moss

Transplantasjonskirurg: – Det er avgjørende at hver enkelt av oss tar stilling til organdonasjon

Professor og avdelingsleder ved transplantasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Pål-Dag Line, er opptatt av at vi har så god donasjonsvirksomhet som mulig i Norge fordi dette er direkte livreddende for mange mennesker med livstruende sykdommer.

– Det avgjørende er at hver enkelt av oss tar stilling til organdonasjon, og formidler dette til våre nærmeste. Rent personlig ser jeg på donasjon som en rettighet jeg har den dagen jeg dør. Dersom mine organer kan brukes til å redde andre, så forventer jeg at helsevesenet i Norge stiller opp og gir meg den muligheten til å hjelpe andre, sier transplantasjonskirurgen som har 25 års erfaring med transplantasjoner.

Hjertetransplantasjon er et tilbud til pasienter med alvorlig hjertesykdom, med kort tid igjen å leve. Grunnet begrenset donortilgang får ikke alle som trenger det et nytt hjerte. Årlig får rundt 30 nordmenn et nytt hjerte.

– Ved utgangen av september sto det 10 pasienter på venteliste. Totalt har det blitt transplantert 1000 hjerter i Norge siden den første hjertetransplantasjonen i 1983, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.

Overlevelse etter denne behandlingen blir stadig bedre.

– I dag lever rundt halvparten av pasientgruppen etter 12 år. De som har fått et nytt hjerte må ta immundempende medisiner resten av livet for å hindre avstøting av det nye organet, noe som kan være svært alvorlig, sier Sekowski.

LES OGSÅ: Magnus var bare 11 år gammel da faren fikk påvist Alzheimers (DA+)

---

Alle kan si ja til organdonasjon

  • ▪ Både gamle og unge kan bli donorer – det er ingen aldersgrense.
  • ▪ Tidligere sykdommer eller medisinbruk vil også i de fleste tilfellene ikke ha noe å si.
  • ▪ Alle kan si ja til å donere, og skulle det bli aktuelt med organdonasjon, vil legene vurdere om organene kan brukes.
  • Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

---

Mer fra Dagsavisen