En innvandrer skapte Il-O-Van

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Fabrikklokalene var plassert midt i sentrum; nærmere bestemt der vi i dag har Amfisenteret. Il-O-Van-navnet vil nok være ganske ukjent for mange av leserne, men dette var forløperen til Høyang Polaris og Iittala. Bedriften hadde en svært variert produksjon, men var nok mest kjent for sine kasseroller, stekepanner, kaffekjeler, melkespann, vaffeljern og alt mulig annet kjøkkentøy. De laget også skjermene til de velkjente Luxo kontorlamper og søppelkasser til Oslo Renholdsverk.

Poleszynski fra Wien

Det var en innvandrer som fikk fart på produksjon av aluminiumkasseroller i Moss; Ernst Emmeric Poleszynski. Han kom fra musikkbyen Wien i Østerrike og var gründeren av Il-O-Van. Inn- og utvandring er ikke nye fenomener i Norge. For drøyt 100 år siden var det blant annet stor utvandring av nordmenn til USA. Men det hendte også at utledninger innvandret til Norge, slik blant annet østerrikeren Ernst Poleszynski gjorde som 22-åring i 1890.

Støpte Vigelands statuer

Han arbeidet først ved Drammen jernstøperi, og ble raskt anerkjent som en dyktig støper. Blant annet støpte han flere av Gustav Vigelands statuer i Frognerparken og Carsten Anker-monumentet på Eidsvoll. Men hva har dette med Moss å gjøre? Ja, kortversjonen er at kunst- og metallstøperen Poleszynski startet opp sitt eget selskap, Kristiania Kunst & Metalstøberi, i hovedstaden i 1894. Han begynte å produsere produkter i aluminium i 1912, samtidig med at A/S Saturn startet lignende produksjon i Moss. Da produksjonen skjøt fart i Kristiania Kunst & Metalstøberi, ble det behov for større plass. Østerrikeren visste at Saturn i Moss hadde gått konkurs. Han kjøpte konkursboet, og i 1922 var driften i gang i Moss sentrum, under navnet Il-O-Van.

Høy kvalitet

Il-O-Van var en foregangsbedrift innen aluminiumsprodukter, og hadde et produktspekter som strakte seg over varekataloger på 40 sider. Da Poleszynski startet sin fabrikk, var det allerede en del aluminiumsprodukter i bruk i norske husholdninger, hovedsakelig importert fra Frankrike. Men disse var ikke særlig solide, og Poleszynski satset på høy kvalitet. Dette ble verdsatt, og i 1923 vendte en delegasjon fra Il-O-Van hjem fra Verdensutstillingen i Rio de Janeiro med en gullmedalje i bagasjen.

En tøff leder

I 2012 ble Ernst Poleszynskis barnebarn, Ivar Ernø, intervjuet av Moss Avis. Anlendingen var 100 års jubileet for etableringen av aluminiumsbedriften i Moss. – Ernst Poleszynskis var en hard mann og en tøff leder. Men det var en annen mentalitet den gangen. – Men han var nok veldig annerledes på jobb enn han var hjemme. Mamma fortalte om hvor snill han var, sa Ivar Ernø.

Il-O-Van slo rot i Moss og ble en middelstor bedrift i byen. I 1925 overtok Gotfred Ernø ledelsen, etter sin far Ernst Poleszynski. På 1930-tallet var det omkring 30 ansatte. Selv om aluminium var hovedråstoff, brukte bedriften også en del andre metaller til sin varierte produksjon. Il-O-Van produserte bronsefat, messinglykter, båtbeslag og hengsler.

"Vørterkaka" - en kaffekjele

Under annen verdenskrig var det vanskelig skaffe aluminium, og da ble sink og stål tatt i bruk. I krigstiden ble det også utført betydelige reparasjoner av brukt kjøkkentøy, slik som påsetting av nye bunner i kasseroller, og sveising av sprekker. Etter krigen var det vekst på alle fronter, og det ble utviklet nye artikler for å forsvare bedriftens markedsposisjon. En av de største suksessene til Il-O-Van var skjenkekjelen eller «Vørterkaka» som den også fikk som tilnavn. Den ble utviklet i 1959, og produsert i flere farger. Salget la grunnlag for storproduksjon og spesialordre til General Electric.

Flyttet til Høyda

I 1964 ble nye produksjonslokaler på Høyda tatt i bruk og bedriften hadde 90 ansatte. I 1968 ble Il-O-Van fusjonert med Nordisk Aluminiumsindustri. All produksjon av kjøkkentøy ble samlet på Høyden, og i 1975 ble Polaris Fabrikker som laget kjøkkentøy i rustfritt stål, også fusjonert med Nordisk. Navnet ble Høyang-Polaris. Med produksjon både i Moss, Horten og i Sverige, steg antall ansatte til godt over 120. På det meste produserte fabrikken foruten alt kjøkkentøy med skjenkekjelen og tykkbunnede kasseroller på topp, også feltkokekar, påleggsesker, gassmaskefilterbokser og kaffekanner til USA.

Store endringer

Etter fusjonen i 1968 ble mye av produksjonen lagt om og konsentrert om kjøkkentøy som kasseroller med emalje og med teflonbelegg, stekepanner og kjøkkentøy i jern og rustfritt stål. Det siste som ble utviklet var kasseroller og stekepanner beregnet for induksjonsoppvarming. I 1989 ble bedriften solgt til finske Hackman og i 1994 fikk bedriften navnet Hackman Designor.

Det er vanskelig å holde styr på alle oppkjøp og fusjoner som blir gjort i større selskaper. Men kort tid etter at Hackmann overtok Høyang-Polaris, kjøpte selskapet også det gamle, finske selskapet Iittala. I 2003 ble alt av Hackmanns design-business flyttet over til Iittala. Det omfattet blant annet bedriften i Moss, noe som markerte starten på slutten: 17. desember 2007 ble produksjonen i Moss ble nedlagt.