Dramaet med barken ‹‹Dictator››

Det var kanskje ikke det mest naturlige valg av en gjest for å åpne en ungdomsklubb. Men Erik Bye både sang og gjøglet. Han hadde også med seg et alvorlige budskap. Han kåserte nemlig om barken «Dictator» fra Moss, som forliste utenfor Virginia Beach i USA.

Gallionsfiguren fra skipet ble gjenskapt som to statuer; «Norwegian Lady», som siden høsten 1962 er blitt viktige kjennemerker i både Virginia Beach og Moss. Erik Bye var initiativtaker til at statuene ble laget, og plassert i de to byene. Og Mosseordfører Emil Andersen var en aktiv medspiller. Men hva er egentlig historien bak The Norwegian Lady?

Erik Byes entusiasme og engasjement for sjøen og sjøfolks skjebne var en av bærebjelkene i hans popularitet. Han hadde et TV-program som het "Vi går om bord". Det var den gang det kun var en norsk TV-kanal å se på, og hele befolkningen var samlet på lørdagskveldene for å se Erik Bye-showene. Han hadde også et sterkt engasjement for redningsskøytene, og en av båtene er faktisk oppkalt etter TV-personligheten. Flere av hans sanger omhandlet også sjølivet; slik som "Anna Lovinda" og han sang ramsalte sjømannssanger på flere plater, ofte sammen med ulike sjømannskor. Det var derfor ikke unaturlig at Erik Bye stilte seg i spissen for å få fram historien om "Norwegian Lady".

Historien om Barken ‹‹Dictator›› var som skreddersydd for Erik Bye. Forliset var en dramatisk hendelse. Og minnesmerkene, i form av kopier av gallionsfiguren på skipet, var en spesiell måte å hedre de omkomne på. Historien er fra 1891. I mars dette året var "Dictator" på vei fra Pensacola, Florida, til England med tømmer. Kaptein Jørgen M. Jørgensen hadde et mannskap på 14, dessuten var hans hustru og deres fire år gamle sønn med om bord. I bloggen "The Norwegian Lady" beskrives hendelsene slik:

Da barken rundet sørkysten av Florida, møtte besetningen en storm, som utviklet seg til en orkan ved Bahamas. De høye bølgene smadret to av livbåtene som ble slått over bord. Skipet sprang lekk, pumpene ble ødelagt, og det tok inn vann. Kaptein Jørgensen besluttet da å søke havn i Hampton Roads i Virginia for å få reparert skipet. Været hadde gjort det umulig å fastslå posisjonen på flere dager, og da skipet nærmet seg kysten, traff det en sandgrunne bare 300 meter fra land ved Virginia Beach. Dette skjedde om morgenen, langfredag 27. mars i 1891.

To lokale U.S. Life Saving Stations hadde fått melding om et skip i havsnød, og redningsmannskapene forsøkte å skyte en line over til ‹‹Dictator››. Den kraftige stormen hindret den i å nå fram. Fra skipet ble det da sluppet en tom vanntønne med en line. Den drev i land, og en redningsstol kunne så bli halt over til barken. ‹‹Dictator›› rullet imidlertid så mye at forsøkene med redningsstolen måtte oppgis.

Den sterke stormen gjorde det umulig å få satt ut redningsbåter, og kaptein Jørgensen besluttet da å sende fire av mannskapet i den eneste gjenværende båten om bord, en liten sjekte. Ved dyktig sjømannskap fikk disse båten i land. Nye forsøk ble gjort, og det lyktes å redde flere av mannskapet.

Som et siste redningsforsøk ble det laget en ‹‹flåte›› av fallrepstrappen. Fru Jørgensen fikk en av skipets to livbøyer. Kaptein Jørgensen fikk den andre og surret sin lille sønn fast til brystet inne i livbøyen. Kapteinen skulle hjelpe sin hustru ned på flåten da en brottsjø veltet den og slo Jørgensen vekk fra skipet. Han ble trukket under vann, og da han kom til overflaten, var sønnen vekk. I brenningene mistet han bevisstheten, men ble slynget opp på en sandbakke og funnet i live.

Fru Jørgensen og de av mannskapet som var igjen på vraket, ble skyllet over bord av de høye bølgene da skipet brakk helt sammen. Ni av mannskapet ble reddet, i tillegg til kaptein Jørgensen. Fru Jørgensen, sønnen Carl og fem av mannskapet omkom. De omkomne ble begravet i Norfolk 31. mars.

Dagen etter forliset ble den praktfulle gallionsfiguren fra ‹‹Dictator›› funnet blant alt vrakgodset. Den ble plassert på stranden med ansiktet vendt mot sjøen, som et minnesmerke over forliset og de omkomne. Denne gallionsfiguren ble et kjent og kjært landemerke i Virginia Beach. I 62 år sto den der, til den i 1953 ble ødelagt av orkanen Barbara som forårsaket store skader i Virginia". Det var denne historien Erik Bye ble fascinert av, og hans initiativ overfor ordfører Emil Andersen i Moss førte til at statuene "Norwegian Lady" ble reist i Virginia og Moss.

Dette knyttet sterke bånd de to byene. Hvert år siden 1962, rundt årsdagen for ‹‹Dictator››’s forlis, finner det sted en minnehøytidelighet ved The Norwegian Lady i Virginia Beach, der blomster blir lagt ved statuen. I 1974 vedtok bystyret i Virginia Beach å sende en offisiell innbydelse til Moss om å bli søsterby, med det formål å skape større gjensidig forståelse mellom innbyggerne i Moss og Virginia Beach. Formannskapet i Moss aksepterte enstemmig invitasjonen.

En rekke offisielle og uoffisielle besøk har funnet sted mellom de to byene i årenes løp, noe som ytterligere har forsterket vennskapet mellom søsterbyene. Blant annet har Moss Kammerkor besøkt Virginia. Det er også årlige arrangementer ved statuen i Moss. Den var først plassert ved Rådhusbrua. Men i 1991 ble den flyttet til kanalparken, hvor den er vendt mot sin søster i Virginia. Moss Sjømannsforening og ordføreren stiller ofte opp ved disse arrangementene. Noen ganger har det også vært besøk fra den amerikanske ambassaden.

Kilde: Bloggen "The Norwegian Lady"