– Desto mer vi vet om historien, desto mer rustet er vi til å forstå nåtiden

Museumsformidler Eileen Jahren Eriksen mener historie noen ganger blir misbrukt i demonstrasjoner og det offentlige ordskiftet.

Hvem: Eileen Jahren Eriksen (30)

Hva: Formidler ved Moss by- og industrimuseum

Hvorfor: Etter lang tids venting på grunn av koronaviruset, har museet endelig gjenåpnet dørene igjen.

Hva fikk deg til å studere kunsthistorie?

Historie har alltid vært min lidenskap, helt fra da jeg var barn og mine foreldre tok meg med på mange museer rundt om i Europa og Norge. For meg har det alltid vært flere veier til å forstå historien, så jeg begynte i utgangspunktet å studere religion. Men da jeg gikk mitt andre år på NTNU, tok jeg tilfeldigvis et fag i kunsthistorie, og det var en åpenbaring.

Hvilken epoke fant – og finner du – mest interessant?

Det er norsk arkitektur og byggeskikk som er mitt spesialfelt, og innenfor arkitektur er det fenomenet herregårder som jeg finner mest interessant. Og for å snevre det enda mer inn er det gotisk renessanse og barokken på norske herregårder som fascinerer meg mest. Men jeg er også veldig fascinert av norsk middelalder.

Hvordan har koronakrisen påvirket hverdagen din?

Min hverdag har på mange måter blitt snudd på hodet. Fra å ha besøkende og skolekasser i museet, har jeg stort sett hatt hjemmekontor siden mars. Istedenfor den fysiske kontakten med publikum har jeg jobbet mer med digitalformidling.

Hvordan ser en vanlig dag, som formidler, ut for deg?

Min hverdag er veldig varierende. Når man jobber på et museum blir man som en potet – vi gjør litt av alt. Det kan være sjauing, formidling for skoleklasser, planlegging av arrangementer og nye opplegg, eller utstillingsarbeid og artikkelskriving. Ingen dager er like!

Er det vanligvis mange besøkende på Moss by- og industrimuseum?

Det er veldig opp og ned. I de ulike skoleferiene og ved spesielle arrangementer pleier det å være godt besøkt.

Håper du på økende pågang nå som museet gjenåpner?

Vi håper at mange benytter Norgesferien til å besøke museet og lærer byen og Moss å kjenne. Museet er jo en gavepakke både for den historieinteresserte og for dem som vil ha noe å gjøre i ferien. Det er viktig å lære selv om det er skoleferie!

Hva mener du er det viktigste bidraget Moss by- og industrimuseum kommer med?

Vi engasjerer publikum og tar vare på Moss og Rygges historie. Det gjelder ikke bare samlinger, men også minner. Hva ville vi vel vært uten historien vår? Historie er identitet, vi tar derfor vare på byens identitet, opplyser og inkluderer.

… Historie er vel også enda mer aktuelt i disse dager, hvor eksempelvis statuedebatter raser verden over?

Er ikke historie alltid aktuelt? Se på ulike TV-debatter, taler, demonstrasjoner og lignende; her brukes historien mye, både for legitimere, men den blir også misbrukt. Vi er omkranset av historie i det daglige. Det vil aldri finnes en tid hvor historien er uaktuell eller ikke på «moten», fordi den er uunngåelig. Vi er alle et resultat av historien, og desto mer vi vet om historien, desto mer rustet er vi til å forstå nåtiden, oss selv og samfunnet som omfavner oss i dag. Dette kan vi tilby på Moss by- og industrimuseum!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Det er vanskelig å si, men jeg er stor fan av nå avdøde Carlos Ruiz Zafón, og «Vindens skygge» må da bli min favorittbok.

Hva gjør deg lykkelig?

Familie, min hund, Børre, og natur.

Hvem var din barndomshelt?

Norges første Riksantikvar, Harry Fett og Anders Sandvig som startet Maihaugen museum. Ja, jeg vet jeg var et veldig historieinteressert barn.

Hva misliker du mest ved deg selv?

At jeg alltid våkner for tidlig når jeg kan sove lenge.

Hva gjør du når du skeier ut?

Spiser en stor pose med ostepop mens jeg ser på Netflix.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

Kulturminnevern; riving og endring av bevaringsverdige bygninger.

Er det noe du angrer på?

Nei, i grunnen ikke – jeg lærer alltid av feiltrinn, og får bedre erfaring.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Om Norges rikskansler, Jens Bjelke, fortsatt hadde levd – måtte det blitt ham. Tenk hva han kunne fortalt meg om bygningsgåter og samfunnet på 1600-tallet!

PS! Du leser nå en artikkel tilgjengelig for alle. For å få tilgang til alt innhold fra Moss Dagblad, se våre abonnementstilbud her.