Viken

– Denne sommeren kan bli stygg

Allerede i helgen opplevde mannskapet i Beredskapsbåten i Østfold det de frykter.

Dødsulykken på Hvaler ga en trist start på båtsesongen 2020. Raymond Myhre, opplæringsansvarlig på Beredskapsbåten i Østfold, bisto i helgen med søket etter de to savnede.

– Fredag var det ikke forsvarlig å dra ut på grunn av stiv kuling og storm i kastene. Men vi dro ut lørdag morgen. Det var til slutt sivilister på land som så dem. At de to ble funnet så raskt, var i all hovedsak fordi de hadde på seg redningsvester som synes godt, mener Myhre.

Les også: Vannscooter-ulykken: Har trolig ikke grunnstøtt

– Helt surrealistisk

Myhre har tidligere vært med på tre drukningshendelser. I to av tilfellene hadde de forulykkede omkommet da de ble funnet, men én klarte de å berge livet til.

– Statistikken endrer seg ikke over natta. All erfaring tilsier at det blir mange ulykker i år, når så mange nordmenn velger å bli hjemme i ferien. Når mange er ute på sjøen, så blir det mange ulykker. Dessverre.

Myhre peker blant annet på at forhandlere har merket stor pågang etter fritidsbåter, og det kommer stadige rapporter om at mange nordmenn vil tilbringe årets ferie på hytta.

Derfor vil trolig hyttekommunen Hvaler og den maritime byen Fredrikstad oppleve en økning i båttrafikken i år.

– Det er helt surrealistisk å starte sommeren sånn. På verst tenkelig vis.

Les også: Båten som skal finne de døde

Bør ha nødpeilesender

Ombord i Beredskapsbåten i Østfold har de redningsvester med nødpeilesendere (sart) som løses ut automatisk når man faller i vannet. De sender ut signaler om posisjon og identitet til alle omkringliggende båter som har AIS-mottaker (ais sart). Det finnes også sart som kun går til radar. I tillegg har de også nødpeilesender (epirb) som løses ut automatisk om båten kantrer eller går ned. Denne varsler igjen hovedredningssentralen.

– Det betyr at man kan finne vedkommende med én gang. Det er en ganske dyr funksjon, men egentlig en som alle bør ha. Da finner nødetatene deg med én gang og andre båter i nærheten med mottaker, sier han.

– I tillegg synes jeg at systemet rundt båtførerprøven er for dårlig. Det er ett sertifikat som gjelder for alt, og en 16-åring kan i prinsippet føre en stor yacht opp til 50 fot og en båt som kan kjøre i 100 knop eller mer. Det bør også innføres sertifikat på vannscooter og hurtigbåter.

Les også: – Umulig å finne han i de forholdene

Borte på et blunk

Han sier at å falle i vannet er hans største frykt, både fordi det er lett for dem ombord å miste oversikt over hvor i vannet et objekt er, men også fordi det er mye vanskeligere enn folk tror, å et menneske tilbake opp i en båt.

– Jeg er selv livredd for å falle i vannet. De som seiler med meg i min egen båt er drilla på rutinene rundt «mann over bord», og vet hva som skal gjøres hvis noen detter i vannet. Vi har også dødmannsknapp på båten, og de har en slags klokke på armen som sender en alarm, som gjør at det går en sirene inne på båten hvis noen faller over bord. På motorbåter vil den også kutte motoren på båten.

– Hva er det første du skal gjøre hvis noen faller over bord?

– Du må aldri ta øynene vekk fra vedkommende. Det øver vi på i Beredskapsbåten. Bare du blunker, så mister du synet av målet. Særlig hvis det ikke er flatt vann. I mørket er det nesten umulig å finne noen uten nattkamera. Vi trener mye på bruk av dette også.

Han anbefaler også alle båtførere å ta «Praktisk utsjekk» ved siden av båtførerprøven, som er en mulighet for alle som ikke har tilstrekkelig praksis til å løse Fritidskipper sertifikat D5L. Sjøfartsdirektoratet har åpnet for at kandidater som ikke tilfredsstiller kravet om minst 3 års fartstid i båt på minst 8 meter kan gjennomføre denne prøven for å dokumentere sine ferdigheter.

– Og det kan du ta her i Fredrikstad. Beredskapsbåten kan formidle kontakt, sier han.

Følg Demokraten på Facebook!

Mer fra Dagsavisen