Den siste helten på Fredriksten

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Ohme nektet å åpne festningen for de svenske styrkene etter at våpenhvilen var inngått som følge av Mossekonvensjonen. Han erklærte seg syk og overlot kommandoen til sin nestkommanderende generalmajor J.D.F. Petersen som da måtte stå for overleveringen til de svenske styrkene. Ohme sverget på at han aldri mer skulle sette sin fot på Fredriksten festning. Derimot kunne han godt ta imot utnevnelsen til å bli kommandant på Fredrikstad festning. Der han tiltrådte 5. mai 1815 og var sjef til sin død 5. mars 1818.

Dronning Margrete

Det var mange danske offiserer som havnet i Norge, og var med på å lede det norske forsvaret. Det henger sammen med at det gammelnorske kongedømme tok slutt i 1380. Da døde Håkon VI Magnusson. Håkon var gift med Margrete, som var datter av den kjente danske kongen Valdemar Atterdag. De hadde bare ett barn, Olav, som ble dansk konge i 1376, og arvet Norge i 1380. Olav fikk et kort liv, han døde som 17 åring. Han var dermed en umyndig regent, og det hans mor, dronning Margrete som i praksis regjerte i både Danmark og Norge. Dronning Margrete hadde store ambisjoner, og i 1397 samlet hun adelen fra Danmark, Sverige og Norge i Kalmar, og greide det kunststykket å samle de tre landene under en felles regent. Unionen inkluderte også jarledømmene Orknøyene og Shetland, i tillegg til Færøyene, Island og Grønland. Erik av Pommern ble kronet til konge over de tre kongerikene.

Sverige ble arvefienden

Sveriges deltakelse i unionen var preget av mange stridigheter og gjentatte opprør mot danskekongen, mens Norge var en mer stabil partner for Danmark i unionen. Sverige gikk til slutt ut av Kalmarunionen i 1523, og skulle siden bli arvefienden til tvillingriket Danmark-Norge.

Kalmarunionen danner bakteppet for at Johan Andreas Cornelius von Ohme havnet i Norge. Han var født I 1746 i Holstein, som den gang var en del av Danmark. Han gikk inn i militær tjeneste som artillerikadett i 1764. Året etter ble han fenrik, og 1. Second løytnant i 1773. Bare en måned etter kom han til Norge, og havnet i det 14. artillerikompani i Trondheim som premierløytnant. Deretter fulgte en rask løpebane i skiftet mellom Danmark og Norge. Han ble kaptein i 1788, kommandør i 1804, oberst og sjef for artillerikompaniet i 1809. Johan A. C. von Ohme ble interimskommandant på Akershus festning samme år. Og fra 13. februar 1810 kommandant på Fredriksten festning; 64 år gammel.

Her ble han historisk som den siste kommandant i det danske-norske riket. Han kjempet en tapper kamp mot de svenske troppene, som ønsket å overta Fredriksten festning, og von Ohme ville ikke anerkjenne Mossekonvensjonen, som ble inngått 14. august 1814. Men Fredriksten ble likevel overgitt til de svenske troppene 16. august, og det markerte også slutten for kommandant von Ohmes tid på festningen.

Mossekonvensjonen

Mossekonvensjonen var en avtale som ble sluttet 14. august 1814 mellom Karl Johan, som var kronprins og representant for den gamle, syke, svenske kong Karl 13, og den norske regjering. Ved Mossekonvensjonen godkjente Norge unionen med Sverige. Konvensjonen gjorde slutt på krigen som hadde begynt da svenske tropper den 26. juli gikk til angrep på Norge. Hensikten var å drive gjennom bestemmelsene i Kieltraktaten, som var inngått i januar samme år mellom den dansk-norske kong Frederik VI og Karl Johan.

Kieltraktaten la opp til den svensk-norske union ved at Frederik VI frasa seg den norske krone til fordel for den svenske konge. Kieltraktaten ble ikke godtatt i Norge. Der ble det et opprør under ledelse av stattholderen, kronprins Christian Frederik. Opprøret førte fram til 17. mai-grunnloven og valget av Christian Frederik til norsk konge. I noen måneder var Norge et helt selvstendig konstitusjonelt kongedømme.

"Jeg må allikevel snart dø"

Men det svenske angrepet i juli 1814 var massivt. 5.-6.000 soldater rykket fram gjennom Enningdalen, og Fredriksten festning ble totalt omringet. Festningen ble bombardert fra flere stillinger. Kommandant von Ohme nektet likevel å gi seg. I boka «Minnesmerket i Halden og på Fredriksten « av Erling Børke, er det gjengitt en kommentar fra von Ohme, da svenskene krevde overgivelse. Svenskene truet med at ved det første skudd som falt fra festningen, skulle koste kommandanten hodet. Von Ohme svarte klart og tydelig: «Jeg er en gammel mann og må allikevel snart dø, hr. løitnant Tønder, behag å fortsette skytingen».

Men på morgenen 16. august møttes samtlige offiserer på festningen til et møte hos kommandanten. Det var da von Ohme meldte seg syk, og overdro festningen til generalmajor J.D.F. Peterson, som deretter overga Fredriksten festning til svenskene.

Hedret i Halden

På sin dødsdag, 5. mars 1818 opprettet Johan Andreas Cornelius von Ohme et legat til oppdragelse av fattige offisersdøtre i 9–18 års alderen i Norge, Danmark og Holsten. Norges andel av legatet var 9.740 riksdaler. Johan Andreas Cornelius von Ohmes innsats er blitt verdsatt i Halden. I oktober 1904 vedtok Foreningen Haldens Minder å reise en bauta over kommandant von Ohme. Vedtaket lød slik: «Man var enige om at bautaen over kommandant Ohme bør reises i løpet av vinteren, på trekanten mellem Generalveien og kommandantens gårdsvei for et beløp av kr. 300,00, hvis medlemmene tillater det». Dette ble vedtatt, og i 1905 ble bautaen avduket, med inskripsjonen: «Johan Andreas v. Ohme. Kommandant paa Fredriksten 1814».

I tillegg er Ohmes plass foran Inmmanuelskirken i Halden oppkalt etter den siste av helteskikkelsene på Fredriksten festning.

Kilder: "Minnesmerket i Halden og på Fredriksten" av Erling Børke.
Norsk biografisk leksikon.
Wikipedia.

paul.norberg@dagsavisen.no