Vår dyrebare og uerstattelige matjord

Det er liksom ikke så viktig å ta vare på immaterielle verdier. Det er bedre å ha penger i banken.

Tor Petter Ekroll
Senterpartiet

 

De siste 25 årene har vi helt ukritisk bygd ned vår uerstattelige og dyrebare jord. Siden 2004 har Norge omdisponert over 100.000 mål dyrket mark i Norge! Bare i Østfold har vi bygd ned nesten 10.000 mål matjord i den samme tidsperiode. Det er skremmende. Vi snakket så fint om at vi skal spare penger i oljefondet til våre fremtidige generasjoner. Flott det. Vi har nå rundt 10.000 milliarder på bok. Det paradoksale er at mye av disse pengene har vi spart opp nettopp på bekostning av billige løsninger som ved å bruke ferdig opparbeidede og lett tilgjengelige områder i stedet for å verne om områder med dyrket mark.

Koronakrisen har vist oss at vi ikke har matberedskap i dette landet. De siste 25 årene har vi bygd ned landbruket og våre matberedskapslagre. Hvorfor? Jo, nettopp for å få spare opp milliarder på milliarder i vårt fantastiske oljefond. Vi har ukritisk forholdt oss til de frie markedskrefter gjennom handelsavtaler som har lagt til grunn økonomenes hellige tro på et kontinuerlig verdensmarked som ikke tar hensyn til langsiktige lokale konsekvenser. Verdier som lokal velferd, arbeidsrettigheter, miljø, kvalitet, beredskap, naturmangfold og bevaring av dyrkbar mark har ofte tapt i kampen mot billige økonomiske løsninger. Det er liksom ikke så viktig å ta vare på immaterielle verdier. Det er bedre å ha penger i banken.

Og vi lærer ikke!

En trang planlegging og manglende samarbeidsevne i forbindelse med toghensetning på Østfoldbanen kan igjen tyde på at kortsiktig økonomisk gevinst triumferer langsiktige og katastrofale konsekvenser for en stadig voksende befolkning som nettopp har behov for et sted der maten kan produseres. Bane Nor har av samferdselsdepartementet fått ansvaret for innstillingen av alternative løsninger for togparkeringen i Østfold.

Bane Nor la opp sine vurderinger i to avsluttende faser før anbefalingen til departementet ble fremsendt. I den første av disse to fasene ble immaterielle verdier som støy, etikk, forurensning kulturlandskap og vern av matjord lagt til grunn.  Da havnet Gon-alternativet langt ned på listen. I den andre fasen da den økonomiske faktoren skulle være med å vekte alternativene, ja da seilet Gon frem som det beste alternativet. Igjen kan det tyde på at vi ikke er i stand til å se økonomiske og immaterielle konsekvenser.

I det fremlagte utkastet til Bane Nor i Gon kan det tyde på at det blir belastet betydelige areal med matjord.  Omkringliggende jord vil ifølge Nibio kunne bli skadet på grunn av antatt forurensning fra hensetningsanlegget. Nibio ved Ås landbruksskole hevder at dette er noe av den beste jorda i Norge. Alt dette er jord som kan anvendes til mangfoldig dyrking, også grønnsaker. Jorda er også tidligjord som er en forutsetning for en økt selvforsyning, utnyttelse og forlenget sesong for økt norsk produksjon av grønne matvarer. Jord som er egnet til tidligproduksjon er også en svært begrenset ressurs her i landet. Dette foreslår nå Bane Nor å rasere til fordel for en bedre økonomisk kalkyle som vil avsette ytterlige midler til det stadig økende oljefondet vårt.

Regjeringen skal ta en beslutning om plasseringen til sommeren. Senterpartiet er svært kritisk til en beslutning som legger til grunn Bane Nors anbefaling ved å plassere toghensetningen ved Gon. Alternativene Kambo og Burum er langt bedre og mer bærekraftige alternativer for å verne om vår dyrebare og uerstattelige matjord. Jeg håper våre kommunal- landbruks- og samferdselsministre er i stand til å se og ta vare på våre felles verdier og vår dyrebare matjord når de nå skal ta en beslutning om hvor toghensetningen skal plasseres på Østfoldbanen.

Vi i Senterpartiet ønsker å skape et lokalt press for å bevare vår dyrebare jord til våre barn og våre barnebarn. Oljefondet vil ikke redde oss fra en global matvarekrise. La oss stå samlet om lokal selvforsyning, vern av lokale verdier og vern av vårt lokale matfat.