Av: Sindre W. Mork (V), medlem av kommunestyret i nye Moss Kommune
I media har det blitt en debatt etter at Venstre fremmet lovlighetsklage på årets valg av formannskap. Vi klaget fordi valget ikke oppfyller lovens krav om kjønnsbalanse.
Nå sier Ap at de vil velge på nytt på en slik måte at de kan velge det samme men samtidig omgå reglene om kjønnsbalanse. Andre partier på venstresida regner på hva de mener er akseptabel prosentandel for kvinner under lovens krav. Så lite viktig synes venstresida det er å være solidariske.
Samtidig er det alle partienes forpliktelse å være solidariske og bidra til kjønnsbalansen i ethvert utvalg. Når en kommentator mener at eksempelvis Høyre i formannskapet må bidra med en kvinne til – samtidig som de allerede har to av tre som kvinner på sin liste – betyr det at Høyre må stille med kun ett kjønn for å avhjelpe posisjonen.
LES OGSÅ: «Realistisk sett er han den eneste utbyttbare representanten i Moss formannskap»
Det er venstresida i posisjon som ikke oppfyller kravet om kjønnsbalanse og da er det først og fremst deres forpliktelse til å rydde i eget bo. Men når alle har en solidarisk forpliktelse betyr det at alle som kan må bidra og ikke overlate det til enkeltpartier.
Valget av formannskap ga i år posisjonen åtte plasser med tre kvinner og fem menn. Opposisjonen fikk fem plasser med to kvinner og tre menn. Til sammen skaper det en skjev balanse med fem kvinner og åtte menn. Hadde Ap, Sp, Rødt, SV, MDG og KrF stilt med fire av hvert kjønn så hadde problemet vært løst. Når klagen skal behandles i kommunestyret vil Venstre synliggjøre at det er flere måter å skape denne kjønnsbalansen på og at både posisjonen og opposisjonen har muligheter til å ta et solidarisk ansvar for dette.
Av dagens ti gruppeledere i kommunestyret er så mange menn at det gjør det vanskelig å velge et formannskap i kjønnsbalanse dersom alle gruppelederne skal være med. I 2011 tok styringspartiene, hvor Venstre var med, et initiativ til at alle gruppeledere – eller i alle fall alle partier – fikk plass i formannskapet.
Den gang var det ni plasser i formannskapet. Ut fra reglene om kjønnsbalanse stilte Venstre med en kvinnelig representant, og ikke sin gruppeleder. Opposisjonen stilte også med kjønnsbalanse men uten at ett av opposisjonspartiene fikk fast plass.
I 2015 var det en bred enighet om at alle gruppeledere – eller i alle fall alle partier – skulle få plass i formannskapet. Dette ble da utvidet til elleve medlemmer og alle partier fikk plass (ett parti uten sin gruppeleder) og reglene for kjønnsbalanse ble oppfylt.
I år ble formannskapet utvidet til tretten medlemmer og begrunnet med at «alle skal med». Likevel ble ikke alle partier representert - og heller ikke alle gruppeledere – og man klarte ikke å oppfylle reglene om kjønnsbalanse. Hva er da vitsen med å utvide formannskapet? Venstre mener det like godt kan reduseres igjen, som eksempel til ni. Kanskje man da klarer å følge reglene for kjønnsbalanse – noe altså venstresida ikke klarer. Slik det er nå faller jo begrunnelsen for å utvide formannskapet bort.
Hvorfor bruker venstresida så mye energi på å forsvare at de skal kunne velge sine representanter i formannskapet uten å oppfylle lovens krav om kjønnsbalanse? De er jo vanligvis de første som prater høyt om solidaritet og kvinnekamp. Nå er de mest opptatt av å omgå reglene.
I kommunestyret i nye Moss sitter det i dag mange nok kvinner fordelt på så mange partier at det er fullt mulig å velge et formannskap som oppfyller kravene til kjønnsbalanse. Så gjør det da!