Skolestart i Moss – leken er ramme alvor for 5- og 6-åringene!

Som skolepolitiker er jeg bekymret for de små barna – fem- og seksåringene.

Av: Finn Jensen, kommunestyrerepresentant for KrF i Moss

 

I min oppvekst var det ikke nasjonale prøver, eller skolestart for 5- og 6-åringer. Det fantes ikke elevundersøkelser og barnehager var det få av. Men vi hadde gode lærere, og det var lett å få seg jobb på et fiskebruk eller en butikk etter videregående. Av det jeg husker best, var praktiske valgfag som steinsliping i 7. klasse, eller strikking av et meterlangt skjerf med gedigne strikkepinner. Eller at vi i 8. klasse gikk opp på Svineøybrua i Svolvær, i januar en gang, for å se sola komme tilbake over Skrova etter noen måneders mørketid. Selvsagt husker jeg teoriundervisning med engasjerte lærere, men det har kommet i bakgrunn av fag der jeg kunne sanse, bruke kroppen og erfare.

I august 1997 senket man alderen for skolestart fra sju til seks år. Intensjonen var blant annet mer og bedre læring, og at man ville redusere forskjeller basert på sosial bakgrunn. Det ble lagt til grunn at dette første året skulle være barnehage innen rammene av skole, og førskolelærerne skulle bli med over til barneskolen. I lys av Pisa- og Pirls-undersøkelsene ble lek-aspektet redusert. Det ble innført tydelige kompetansemål gjennom Reform 97, og skolene ble målt gjennom nasjonale prøver. Femåringene skulle "sitte stille"  og konsentrere seg om tavla. I tillegg har vi de siste årene en digitale "revolusjon" hvor skolearbeidet mer eller mindre skjer på Ipad, men dette er et annet tema.

Ludvigsensutvalget sin rapport om fremtidens skole har mange gode elementer innen læring og fordypning. Men i denne NOUen på over 100 sider finner jeg ordet "lek" nevnt bare én gang. Den snakker mye om behovet for kreativitet og innovasjon, sosialt samspill og livsmestring, men ikke mye om leken som jeg mener er grunnleggende for å oppnå dette.

FN advarer mot et økende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess. En konsekvens av dette mener de reduserer vilkårene for den frie, spontane leken. Lek for sin egen del synes å være så undervurdert i vår kultur at det å leke kun blir rettferdiggjort når leken er «pedagogisk nyttig» på et eller annet vis.

Professor i Pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Peder Haug, som i sin tid ledet evalueringen av Reform 97, sier at tidlig skolestart ikke er evaluert. Vi vet faktisk ikke hvilken konsekvens seksårsreformen har hatt for barns læring nå over 20 år senere!

Stortinget gav i 2017 Kunnskapsdepartementet et oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt over forskning på lek og de yngste barna i skolen – De yngste barna i skole: lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. En av konklusjonene i oversikten er at det kompetente barnet "forsvinner" på veien mellom barnehagen og skolen. Nå er det tatt et politisk initiativ til å evaluere reformen.

Lekbasert undervisning og frilek er viktig for fem- og seksåringene. Barn lærer best når de er aktive, sanser og opplever sammen med andre. Hjernen er i ekspressutvikling i denne alderen. Når vi leker, skrur vi av den delen av hjernen som evaluerer seg selv og andre. Den delen som sier "nå ser du dum ut", eller " at det går an å være så teit".

KrF er ett av partiene som har stått i front for å evaluere seksårsreformen og foreslår å erstatte dagens 1. trinn med en førskoleklasse, som de mener gjør skolestarten tryggere for de minste. Det skal være mer fokus på læring gjennom lek og utforskning, mindre kartlegging og mer fleksibilitet rundt oppstarten.

Som skolepolitiker er jeg bekymret for de små barna – fem- og seksåringene. Jeg ser bekymringen hos unge foreldre. Mange har ikke lært å knytte skolissene sine og trenger hjelp til å gå på do. Noen har lært å skrive, andre kan ikke skrive navnet sitt. Noen er kjempeklare, særlig jentene, mens andre gjerne skulle hatt ett år til i barnehagen. Nå skal de sitte rolig og snart skal de testes i matte og lesing.

Så kan vi jo spekulere i hvilke konsekvenser seksårsreformen har hatt for elevenes læring og motivasjon på lengre sikt. Jeg mener det er grunn til å tro at et for stort læringstrykk på femåringer kan påvirke barnas læringsmotivasjon og psyke på lang sikt. Vi ser av elevundersøkelsen at 10. klassinger sliter med stress og dårlig selvfølelse. Omfanget av ADHD-diagnostisering av norske gutter er vesentlig høyere enn i våre naboland, og dropoutsstatistikken er det vanskelig å få gjort noe med. Er det en sammenheng mellom tidlig skolestart og de utfordringene vi ser komme senere, rett og slett fordi mange av de minste skolebarna ikke ennå "er rigget" for den strukturen og det læringstrykket som kommer, og at skolen i lengre tid har nedprioritert praktiske og estetiske fag?

Jeg tror at både ledere og lærere i Mosseskolen har fokus på en god skolestart for barna våre, men jeg tror vi lokale politikere i større grad kan "være på ballen" og diskutere innholdet for barna, og da spesielt fem- og seksåringene.

LES OGSÅ: Maktkampen om seksåringene. Dette skjedde da regjeringen skulle finne ut av hvordan de har det (+)