I høstens valgkamp ble innbyggerinvolvering det nye slagordet. Ny Kurs baserer mye av sin eksistens på at innbyggerne i Moss skal få delta aktivt i politiske prosesser, og frontet dette i valgkampen. Partiet fikk raskt følge av andre partier, som også påberopte seg dette flotte prinsippet.
Men det er ofte langt mellom liv og lære. Nå er budsjettprosessen i gang, og partiene lukker seg inne med interne drøftinger. Og nå er også hverdagen kommet for styringsflertallet, med seks ulike partier som skal prøve å sy sammen et felles budsjett. Det er ikke småpenger som skal forvaltes av byens politikere; budsjettet er på nær fire milliarder kroner. Men hvert enkelt parti har noen viktige fanesaker som de gjerne vil ha gjennomslag for, og som ikke koster all verden.
Det gjelder blant annet Fontenehuset, som står i fare for å miste en del av sin økonomiske støtte, og kanskje må skjære ned på tilbudet sitt. Dette er hjertesak for KrF, og det vil være merkelig hvis partiet ikke får gjennomslag for å innfri søknaden på 550.000 kroner. Rådmannen sier nei. Og da bør KrF kunne stå opp i offentligheten og si at partiet er dypt uenig med rådmannen. I stedet blir det et ullent svar fra gruppeleder Finn A. Jensen om at «... det blir feil av meg å informere om dette nå når vi er midt i diskusjonen».
Alle partiene hyller også frivilligheten, og både politikere og byens innbyggere ser fram til 300-årsjubileet neste år, der utallige store og små arrangementer vil være avhengige av en sterk frivillig innsats fra mange mennesker. Det burde ikke være spesielt vanskelig for politikerne å fortelle befolkningen om de mener at organisasjoner som Mosseregionens musikkråd og Kirkens bymisjon bør få innvilget sine søknader om tilskudd. Velgerne trenger å få vite om det partiene sa i valgkampen også gjelder mens det forhandles om budsjettet.
Innbyggerinvolvering krever handling. Det holder ikke med fine ord i en valgkamp.