Mossebudsjettet for 2021 er vedtatt. Det ble endelig bestemt i kommunestyremøtet 17. desember, og det er et budsjett med en klar sosial profil. Mange av de sosiale tiltakene hadde bred støtte. Blant annet var det ingen tvil om at representanter fra alle partier ønsket å opprettholde den økonomiske støtten til Fontenehuset.
Budsjettdebatten ble mer preget av spørsmålet om økonomisk inndekning av kostnadspostene. De seks styringspartiene (Regnbuealliansen) forkastet ideen om å øke eiendomsskatten, og bestemte seg for å ta penger fra disposisjonsfondet.
Høyre gjorde en merkelig vri, og viste til konkurranseutsetting av helseinstitusjoner som middel for å spare inn betydelige millionbeløp. Problemet med Moss Høyres forslag var at de satte inn innsparingen allerede i 2021, mens det tidligst kunne få virkning i 2022. Dette var et lite smart trekk hvis meningen var å skaffe oppslutning om budsjettforslaget.
Ny Kurs satset originalt, og ville øke kommunens inntekter ved å innføre lavutslippssone i veinettet rundt ferjekaia, og innføre rushtidsavgift og miljøavgift fra skip som ligger i Moss Havn uten å være tilkoblet landstrøm. Ny Kurs skal ha honnør for å tenke «utenfor boksen», men faktasjekk viser at forslagene er urealistiske. Samferdselsdepartementet slår fast at det er strenge krav, blant annet til luftforurensningsnivåer, for opprettelse av lavutslippssoner i en by. «Ut fra tilgjengelig dokumentasjon har Moss moderate luftforurensningsnivåer, og står ikke i fare for å bryte grenseverdiene i forurensningsforskriften», skriver departementet i et brev, signert avdelingsdirektør Hans Einar Nerhus. Departementet slår også fast at ingen av de gebyrene som Ny Kurs har foreslått vil kunne gå inn i driften av kommunen. Miljøgebyrer skal øremerkes til miljøtiltak.
Det er liten vilje i Mossepolitikken til å øke eiendomsskatten. Dermed står bruken av fondsmidler igjen som det beste alternativet for å opprettholde et budsjett med sosial profil.