Debatt

Ønsker politikersvar før valget

Trodde du at området sør for Værla bare er et alminnelig jordbruksområde, med mange flate jorder hvor det dyrkes korn, kål, grønsaker og poteter? Trodde du at Værne kloster bare er en gård som i mange år har fremstått som litt sliten, med mangel på vedlikehold? Da tar du helt feil. Ingen steder i hele Østfold, kanskje i hele Norge, har og har hatt større kulturfokus enn det området sør for Værla og Værne kloster har hatt de siste årene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Bjørn Boge for gruppen «Nei til fergeleie på Feste»

I en kronikk i Moss Avis nylig krevde Årefjordbeboeren Torodd Hauger å få vite hva de ulike partiene vil gå for når med henblikk på RV19 og fremtidig fergeleie. Jeg har lest de lokale partienes valgmanifest, og mener at samtlige partier har bekjentgjort sin mening. Alle mener at en tunnel fra Klevberget til Årvoll er den beste løsningen. Det er greit nok synes jeg, selv om det trolig er særdeles utfordrende å bygge 4-felts tunnel gjennom raet, som stort sett består av kvikkleire. Lar det seg imidlertid gjøre, er det bra. Men la det være helt klart det finnes ingen annen løsning for nytt fergeleie og RV19 sør for Klevberget.

Jeg har registrert at Årefjordbeboeren Hauger flere ganger har talt varmt for Revlingen som et godt alternativ. Heldigvis har jeg skjønt at avdelingsdirektøren hos Statens Vegvesen Region Øst avd. Østfold, Elisabeth Bechmann, har mer kunnskap om området sør for Værla enn de fleste. Jeg har også registrert at de fleste folkevalgte også etterhvert har tilegnet seg denne kunnskapen. Derfor stoler jeg på at Feste i Rygge ikke er et av alternativene, når de aktuelle alternativene til nytt fergeleie snart legges frem.

Helt siden Stortingsmelding nr.8/1999-2000 – benevnt som «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» ble godkjent i Statsråd 29.oktober 1999 har det blitt gjort omfattende arbeider innen forvaltning og vern av miljø, både nasjonalt, regionalt og på lokalt nivå. Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har sluttet seg til, legger vekt på at landskapet er en felles ressurs som må sikres gjennom målrettet planlegging, forvaltning og vern.

Det var tidligere Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell som fikk etablert Værne Kloster landskapsvernområde, etter vedtak av Kongen i statsråd 13.09.2013. Innenfor grensen til Værne kloster landskapsvernområde sorterer også Revlingen naturreservat. Men øyene utenfor Ryggekysten er også en del av Verneplan for Oslofjorden, som fikk sin ikrafttredelse i 2009. Værne kloster landskapsvernområde er på 5464 dekar, hvorav cirka 142 dekar sjøareal. Til sammenligning er Søndre Jeløy landskapsområde på 4074 dekar. Værne kloster og gården Huseby var sannsynligvis et gammelt maktsentrum eller en kongsgård i vikingetiden (790 -1066 e.kr) og er omtalt I Snorre kongesagaer.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet startet Riksantikvaren i 2013 et forprosjekt for å etablere et register for kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Da rapporten ble fremlagt i 2015 var det ni områder i Østfold som var tatt med på den prioriterte oversikten. Herregårdslandskapet rundt Værne kloster rangerte blant de øverste på listen.

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet utpekte flere nye utvalgte kulturlandskap i jordbruket i 2017. Værne kloster i Rygge var en av dem. Departementene pekte spesielt på at området i Rygge er en viktig representant for herregårdslandskap i Norge. Herregårdslandskapet Værne kloster strekker seg fra Ekholt skole i nord, hele veien sørover til Evjesund, Vardåsen og Botnertjern i sør. Fra kystlinja langs Oslofjorden i vest til Rygge kirke i øst. Landskapet er av stor nasjonal interesse. Områdets totale areal er på 31 000 daa og er vernet som Herregårdslandskap for fremtidige generasjoner.

Begrunnelsen for å verne er at området inneholder et bredt spenn av kulturminner og naturverdier. Her ligger herregården Værne kloster, som også huser ruinene av et Johanitterkloster fra 1100-tallet, og Evje herregård. Innen Herregårdslandskapet finnes det en rekke steinalderboplasser, storgårder, dammer, alléer, gamle beitemarker og monumentale trær og sumpskog. Ingen kommune i Norge har flere fornminner, med mange jern- og bronsealderrøyser. Det finnes også store verdier knyttet til biologisk mangfold, både arter og naturtyper. Flere områder med edelløvskog og annen løvskog er vernet som naturreservater. Klosteralléen biotopvernområde er landets eneste voksested for karplanten rød kammarimjelle. Bløtbunnsområder, rike «kulturlandskapssjøer», dammer og bekkeløp er registrerte som verdifulle naturtyper, og i flere av disse er det registrerte levesteder for truede arter, som står i Rødlista. Herregårdslandskapet Værne kloster er en av de aller størst og viktigste Herregårdslandskapene i nasjonal sammenheng og er slett ikke egnet til nedbygging med ny bil- eller båttrafikk, som ny RV19 i tunnel til E6 eller ny fergekai.

Heldigvis er det Staten som fortsatt bestemmer. Frem til nå har de vernet Feste og området innenfor, og det er jeg glad for. Jeg ønsker meg også et politikersvar før valget. Er vi enige om å verne en av Norges største Herregårdslandskap for all fremtid, som et ledd i å redde klimaet?

Mer fra: Debatt