Debatt

Om nærdemokrati, innbyggerinvolvering og ordførerens holdninger til folk flest

Skal folk flest kun ha rett til meninger og tas med i råd når det deles ut røde roser og blå brosjyrer i gågata ved valg, spør Harald Bang Olsen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Harald Bang Olsen

På bystyremøtet 2. april opplevde jeg noe oppsiktsvekkende; nemlig ordfører Hanne Tolleruds svar på en interpellasjon fra Arild Svenson. Han krevde innsyn i anbudsdokumenter fra Bane Nor i forbindelse med jernbaneutbyggingen. Da svarte Hanne Tollerud blant annet slik: – Jeg er forundret over at interpellanten synes å mene at innbyggerne i Moss skal ha høyere kompetanse på dette krevende prosjektet enn tiltakshaver har. Tiltakshaver er Bane Nor og spørsmålet er hva mener egentlig ordfører Hanne Tollerud her?

At det blant folk i Moss ikke finnes kompetanse eller kunnskaper til å kunne kritisere valg som ingeniører eller andre i Bane Nor har gjort? Er det sånn at anbudsdokumentene kun inneholder vanskelige tekniske problemer som vi folket ikke forstår? Er det virkelig sånn at så omfattende og dyptgripende avgjørelser som tas i et slikt anbudsdokument ikke skal kunne diskuteres eller påvirkes av folk i Moss? Er det ikke sånn at vi folket, og politikerne, hele tiden må jobbe med politikken for å finne fram til de beste løsningene, både lokalt og nasjonalt? Er det ikke da vi trenger alle som har gode tanker å komme med? Eller må folk flest ha en mastergrad eller bachelor i å grave djupt i kvikkleira for å kunne mene noe om jernbaneutbyggingen i Moss? Skal folk flest kun ha rett til meninger og tas med i råd når det deles ut røde roser og blå brosjyrer i gågata ved valg?

Jeg vil sette Hanne Tolleruds urovekkende svar inn i en sammenheng med debatten som pågår for fullt i aviser og på sosiale medier om muligheter for innbyggerinvolvering i forbindelse med store prosjekt som jernbanestasjonen og Riksvei 19. Hva betyr egentlig begrepene borgerdialog, involvering og utvidet lokaldemokrati innenfor Formannskapsmodellen med en representativ styreform? Hvorfor er det viktig med et innbyggerdeltakende demokrati mellom valgperiodene i en kommune?

Det har vært gjort flere undersøkelser i regi av Kommunenes Sentralforbund, (KS). I 2017 og 2018 har 75 kommuner gjennomført omfattende lokaldemokratiundersøkelse. Prosjektet er et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og KS. Under pilotprosjektet ble det funnet hensiktsmessig å å samle kjennetegnene ved godt lokaldemokrati i fire standarder – pålitelig styre, ansvarlig styre, borgernært styre og effektivt styre.

Her i Moss har muligheter for involvering fra innbyggerne, noe som er definert innenfor borgernært styre, fått stor plass i den politiske diskusjonen, spesielt på sosiale medier. Partiet Rødt har markert at de har direktedemokrati i sitt valgprogram og partiet Ny Kurs er stiftet med borgerdialog og innbyggerinvolvering sentralt i sitt valgprogram. På Bedre Byutvikling Moss, BBM, er det også reist krav til Moss kommune om muligheter for bedre innbyggerinvolvering.

Hensikten med det som kalles borgernært styre er ifølge KS å stimulere borgernes interesse og engasjement i lokalpolitikken gjennom høringskanaler og debatt- og deltakelsesmuligheter.

Borgernært styre innebærer at innbyggerne opplever at de har muligheter til å påvirke beslutninger, at de folkevalgte kommuniserer på̊ en forståelig måte, og at de folkevalgte oppleves som lydhøre overfor hva som rører seg blant innbyggerne.

I undersøkelsen til KS til temaet borgernært styre ble det blant annet stilt kontrollspørsmål som: – Hvordan og hvor langt inndras borgerne i de kommunale beslutningsprosessene? Er det etablert kanaler for å høre og inndra borgerne i beslutningsprosessene?

I andre kontrollspørsmål for borgernært styre ble innbyggerne bedt om å svare på påstanden: – Her i kommunen har innbyggerne gode muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem.

Videre skulle det gis svar på : – Her i kommunen involverer politikerne innbyggerne i forsøk på̊ å finne løsninger på lokale problemer.

Det er slike kontrollspørsmål, påstander og svar som burde vært stilt her i byen. Hvordan kan vi påvirke politiske prosesser og avgjørelser i perioden mellom hvert valg? Det er dette som blir etterspurt fra opposisjonen og store deler av innbyggerne i Moss. Det er et ønske om reell innflytelse, om gode muligheter til å påvirke, og et klart uttrykt ønske fra kommunen om å ta i mot råd fra innbyggerne. Et ønske om innbyggerinvolvering.

Dette gjelder selvsagt spesielt i forbindelse med valg av stasjonsløsning for jernbanen og veivalg for RV19. En del av skepsisen og kritikken mot en slik innbyggerinvolvering handler om det vil bli en mengde saker som skal avgjøres utenom både formannskap og bystyresal. Det tror jeg er feil. Det er en håndfull viktige saker som helt klart burde ha vært løst gjennom en god borgerdialog og innbyggerinvolvering. Det er høyspentlinja over Nøkkeland skole, selvsagt valg av plassering av jernbanestasjon, RV19, mijøparken ved Vanem, bygging av vollen mot Vansjø, containerhavn og sykkelstier. Dette er egentlig nok som en god start på å gi folk flest en mulighet til å bli involvert i viktige politisk saker som angår oss alle.

Andre argumenter er at vi allerede har en god involveringspolitikk fordi kommunen jo tar så mange initiativ til møter på Bylaben og at her for jo folket også møte Bane Nor. Dette handler lite om borgerdialog eller muligheter til påvirkning eller god involvering. På disse møtene blir vi orientert og fortalt om hvordan ting er og skal være. Elefanten i rommet er fraværet av ansvarlige politikere som ikke stiller opp for å ha gode og fyllestgjørende samtaler og diskusjoner med innbyggerne.

Jeg mener at det er ganske innlysende at nærdemokratiske ordninger for innbyggerinvolvering mellom hvert valg kan bringe relevante aktører med nye ideer og kompetanse inn i prosesser. Det kan skape grobunn for nye og bedre felles løsninger. Gode nærdemokratiske ordninger har klare koblinger mellom kommunens politikk og kan synliggjøre hvordan innbyggernes og sivilsamfunnets innspill har en god effekt. Sånne prosesser og ordninger tar mer tid og ressurser enn ved å klubbe gjennom et flertalls diktat i Formannskapssalen. Men når jobben er gjort med en klar og tiltenkt innbyggerinvolvering, så kan også vanskelige politiske spørsmål ha en god forankring og forståelse hos folk flest. Også de uten en mastergrad eller en ingeniørutdannelse. Det er dette innbyggerinvolvering og borgerdialog handler om.

Mer fra: Debatt