Debatt

Mer demokrati? Styring og ledelse av nye Moss kommune

For meg er sammenslåingen en maktsentralisering, som fører til større politisk avstand til innbyggerne og derfor en svekkelse av lokaldemokratiet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Tor Petter Ekroll, 1.kandidat Moss-Rygge Senterparti

Fra 2020 er Rygge og Moss slått sammen til en kommune med ett kommunestyre og en administrasjon.

I dag har Rygge og Moss kommune til sammen 66 kommunestyrerepresentanter. Når vi nå skal gå til valg 9. september, er antallet redusert til 49. Denne reduksjonen og sentraliseringen har spesielt Høyre men også Arbeiderpartiet betegnet som en styrking av lokaldemokratiet.

For meg er sammenslåingen en maktsentralisering, som fører til større politisk avstand til innbyggerne og derfor en svekkelse av lokaldemokratiet. Selv påtroppende ordfører i Rygge, Hans Jørn Rønningen fra AP, roper nå et varsku om at «Rygge ikke må bli overkjørt av Moss» (Moss Dagblad 29. august). Er det fordi vi har fått et bedre LOKALT demokrati?

Våre fremtidige 49 representanter skal altså ivareta de samme oppgavene som de 66 hadde tidligere. Oppgavene vil bli større, mer sammensatte og komplekse, men fordelt på færre representanter. Det vil til en viss grad bli enklere å administrere.

Men vi har hørt det før. Oppgavene vil bli løst bedre, billigere og mer effektivt til en bedre kvalitet. Mulig det blir billigere, men bedre kvalitet blir det neppe, heller ikke for Rygges innbyggere.

Likehetsprinsippet gjelder i en kommune - individuelle tilpasninger effektiviseres bort med like tilbud, hevder de. På denne måten vil det være mindre fleksibilitet til å tilpasse lokale behov. Kvaliteten vil for enkelte reduseres - og Senterpartiet mener kostnadene vil øke - altså i strid med målsetningene av sammenslåingen. I den nye kommunen er det åpnet for en større myndighetsoverføring til administrasjonen (ikke folkevalgte organ). Det vil si at mange av de beslutninger som tidligere er tatt av politikere, i større grad vil overføres til rådmann og de ansatte i byråkratiet.

Det er derfor mye som tyder på at de folkevalgte og herunder innbyggerne, blir mindre representert i de formelle vedtakene.

Folket vil dermed få mindre innflytelse.

Man kan stille seg undrende til hvorfor Høyre og Arbeiderpartiet under kommunesammenslåingen ikke ønsket å lytte til folket i en så inngripende beslutning som å slå sammen de to kommunene. Når resultatet gir enda mindre formell involvering etter kommunesammenslåingen, ja da er det grunn til å bli bekymret for vårt demokrati.

Vi trenger mer og ikke mindre engasjement i folket.

Innbyggerne bør derfor vurdere disse forholdene når de går til kommune og fylkestingsvalg den 9. september i år.

Stemmeseddelen skal brukes for å stemme på ønsket politikk, men også til å vise sin mistillit til parti og representanter som man mener ikke representerte innbyggerne i inneværende periode. Spesielt bør innbyggere som følte seg totalt overkjørt i kommunesammenslåingen eller i sammenslåingen av fylkene til Viken vurdere sin stemmegivning.

Stem på et parti som ønsker å skape minst mulig avstand mellom folket og det politiske nivå. Et parti som ønsker å skape den avstanden som folket selv ønsker.

Dette er det vårt demokrati handler om. Det er ditt valg. Ditt valg for dine barn, barnebarn og våre etterkommere.

Mer fra: Debatt