Lærdommen fra NAV-skandalen: Norske lover kan ikke utarbeides i strid med EØS

NAV-skandalen har større konsekvenser enn det noen av oss er i stand til å se i dag.

Tor Petter Ekroll
Senterpartiet

 

NAV-saken har blitt den største rettsskandalen i nyere norsk historie. Skandalen handler i bunn og grunn om lovanvendelse og hvilken trinnhøyde EØS har i norsk rettssystem. 

Hovedregelen er at norsk lov går foran EØS-loven. Også tidligere finansminister Siv Jensen har vært tydelig på å begrense, innskjerpe og straffe trygdeeksport i sin funksjon som statsråd og har støttet opp under norsk lovgivning.    

EØS ble ført inn i norsk lovverk gjennom EØS-loven i 1992. Etter denne tid er det etablert en ulik rettsoppfatning om at EØS må vike ved motstrid, til norsk lov eller ikke. Det har eksistert juridiske tolkninger som hevder at ved eventuell motstrid går norsk lov foran EØS-loven - i motsetning til menneskerettsloven fra 1999 som går foran norsk lov. Disse to lovene har ulike ordlyder hvor hensikten nettopp er å beskrive ulik rang i forhold til norsk lov. 

Regelkonflikten oppstod i 1994 og forsterket seg i 2012 da EUs Trygdeforordning ble ført inn i norsk rett som forskrift og som var i motstrid til norsk Trygdelov. Grunnen til NAV-skandalen er at EØS-loven er gitt høyere rang enn norsk lov.  Dette er også noe Høyesterett konkluderte med i en høyesterettsdom fra 16 des 2016 i den såkalte Holshipdommen der Grunnlovens § 101 om organisasjonsfrihet måtte vike til fordel for EØS artikkel 31.

Det kan derfor være sterke signal om at lover som blir utarbeidet av Stortinget ikke kan utarbeides i strid med EØS-loven. Konsekvensen er at Stortinget i praksis har avgitt suverenitet til EU for en stadig raskere EØS-ekspanderende avtale.

NAV-skandalen har ført norsk rettsstat inn i et mørke hvor «alle» og ingen ser løsningen.

Da er det lett å følge et EØS-lys som lokker med materielle og nyliberalistiske verdier som fører oss vekk fra egne verdier forankret i vår egen grunnlov.

Usikkerhet er nå spredt seg i NAV-saken om lovanvendelsen i trygderetten og i NAV, noe som har medført at jurister har begynt å fordype seg i ulike lover, forskrifter, forordninger og bestemmelsers ordlyd og rettspraksis. 

Flere jurister hevder likevel fremdeles at norsk lov står over EØS. Utfordringen har imidlertid vært at skjønns- og straffe-utmålingene i NAV-saken har vært så hinsides urettferdige at jurister er tilbakeholdene med å stå frem for å beskytte egen rettsstat og egen norsk lovmyndighet.  

NAV-skandalen kan derfor forsterke folkets støtte til EØS. I tillegg kan bruken av det såkalte handlingsrommet i EØS-loven som til nå har vært anvendt i svært liten grad, bli ytterligere innskrenket. 

Rett eller ikke. Konsekvensene er dramatiske. 

Korrigeringen av rettspraksis vedrørende NAV-skandalen kan ha effekt for en økt relevans av hele EØS-avtalen og tilsvarende svekking av norsk lov/grunnlov. Den norske velferdsmodellen dør. Norge har ikke råd til å ivareta borgere i hele EØS-området med trygdeeksport. Bidragene og ordningene må derfor reduseres eller fjernes over tid. En forsterket støtte om EØS-avtalen vil kunne medføre en raskere innlemmelse i EU.

At lovanvendelsen i NAV skal være i tråd med EØS-loven og ikke Trygdeloven, strider imot rettsoppfatninger om gjeldende rett, forutsetningene for innmeldingen i EØS og folkets vilje. Jeg håper vi kan samles om å beskytte norsk demokrati og rettsstat. Jeg ønsker ikke at Europeere skal påtvinge en rettshverdag som vi i Norge ikke er med å bestemme, tolke eller forstå. Jeg støtter jusprofessor Eivind Smith ved Universitet i Oslo som hevder at EØS-avtalen er en katastrofe for vårt demokrati.

NAV-skandalen har derfor større konsekvenser enn det noen av oss er i stand til å se i dag.