Gon: Det billigste alternativet – for hvem?

Vi kan ikke godta en neglisjering av vår matjord, vårt miljø og vår folkehelse.

Av: Karl Emil Rosnæs & Bente Roer

 

Bane Nor har gitt sin anbefaling til kommunaldepartementet (KD) om plasseringen av toghensettingsanlegget i Masseregionen. Det ble Gon, på Halmstad – i gamle Rygge kommune – midt i Norges beste matfat.

Politikerne i gamle Moss og Rygge kommune ga fra seg ansvaret for planmyndigheten til KD fordi de ikke var i stand til å bli enige om plasseringen av det nye toghensettingsanlegget. KD ba derfor Bane NOR om å forestå en anbefaling.

Anbefalingen vektla den billigste løsningen ved å benytte jorder som bønder har brukt tusen år for å rydde, forvalte og drifte. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at opparbeidede jorder kan være fristende å beslaglegge for alle typer virksomheter, også toghensetting.

Dette har gitt utbyggere, kapitalister og staten betydelig økt fortjeneste på prosjektene som er igangsatt. Få eller ingen har imidlertid vurdert de langsiktige samfunnsøkonomiske kostnadene dette vil få. Man kan bare forestille seg de astronomiske summene det vil koste å opparbeide ny dyrkbar mark. Man regner med at et godt jordsmonn tar rundt 1000 år for den kvaliteten jorda har på Gon. I et slikt perspektiv sier det seg selv at prisen på dyrkbar mark er vanskelig å anslå, men desto viktigere å hensynta.

Når Nibio i tillegg advarer om at omkringliggende jord kan bli påført forurensning av et hensettingsanlegg slik at det fører til lavere matproduksjon på den gjenværende jorda, blir ikke Bane NORs anbefaling bedre. Når disse vurderingene ikke foreligger, ja da stiller Bane NOR seg i et merkelig lys når de avsetter areal til et vaskeanlegg uten å vurdere omkringliggende konsekvenser av de forurensninger et vaskeanlegg kan få for sine omgivelser.

Det er ikke rart at enkelte innbyggere har begynt å stille seg tvilende til hele prosessen. Er dette et spill for galleriet? Er det slik at Bane NOR og departementet allerede har bestemt seg for den billigste løsningen – på Gon? – og at man nå gjennomfører innbyggerinvolvering og anbefalinger på et selektert og forenklet grunnlag?

Moss kommunes administrasjon ga oss en enda større grunn til å tvile på Bane NORs konsekvensvurderinger og vektingen av disse med det anbefalingsoppdraget de har fått ved plassering av toghensettingen. I rådmannens høringsinnstilling til statlig planforslag er nettopp rådmannen svært kritisk til Bane NORs konsekvensutredning av de ulike alternativene. Blant annet viser rådmannen til Bane NORs fravær av de krav folkehelseloven setter til en konsekvensutredning.

Rådmannen konkluderer retorisk i sin innstilling: «Det er grunn til å spørre seg om prioritering og valg av hensettingsanlegget ville blitt en annen hvis folkehelsekonsekvensen hadde blitt vurdert i en underliggende fagrapport eller som en helsekonsekvensvurdering, jfr. Folkehelselovens §11».

Siden Gon ligger i områdesentrumet Halmstad med nær 6000 innbyggere, er det lett å være enig med rådmannens vurdering at «Gon-alternativet er det gjenværende alternativet som får størst negative konsekvenser for folkehelsen og for flest mennesker der de bor og ferdes, og som får en direkte negativ konsekvens for barn og unges oppvekstsvilkår.»

l et slikt vakum av manglende konsekvensutredning er det viktig for både innbyggere, politikere, og vårt ansvar overfor fremtidige generasjoner å foreta en ny gjennomgang om alle pålagte hensyn er ivaretatt og tilstrekkelig vurdert før en ny vekting mellom de fem alternativene gjennomføres på nytt.

Vi kan ikke godta en neglisjering av vår matjord, vårt miljø og vår folkehelse. La oss stå samlet om å forsvare og bevare lokal selvforsyning, vern av lokale verdier, vårt lokale trivsel- og livsgrunnlag og vårt lokale matfat. Vi støtter rådmannens innstilling. Vi trenger en ny vurdering fra Bane NOR som tar hensyn til alle lovpålagte konsekvensutredninger før et valg stadfestes. Det fortjener våre barn, våre etterkommere og vår sårbare klode.