Godtgjøring; rammer og redelighet

Å ha en hel stilling til varaordfører kan synes i overkant. I tillegg er det både skjevfordelt og uredelig når det gis ressurser til nestlederne i utvalgene, mener Venstre.

Av: Sindre W. Mork (V), kommunestyremedlem i nye Moss

 

Medlemmene av det nye kommunestyret (nye Moss kommune) får nå en grei godtgjøring for hvert møte de deltar på. Det samme gjelder medlemmer i de enkelte hovedutvalg. Dette er en redelig måte å godtgjøre de folkevalgte på.

Når det gjelder frikjøpsordninger har imidlertid styringspartiene fått ressurser fordelt på en slik måte at det virker uredelig. Det burde vært løst på en mer inkluderende måte.

De faste medlemmene i kommunestyret og de politiske utvalgene vil fra nå av ha godtgjøring for de møtene de deltar i. Det er en god måte å gjøre det på for det er jo de som møter som skal stå for behandlingen av sakene. Slik var det i Rygge mens man i Moss hadde en fast godtgjøring for utvalgsmedlemmene i måneden – uavhengig av møter. Spesielt er dette viktig siden det er kommunestyret som er det høyeste politiske organet og dermed også bør ha en skikkelig godtgjøring til møtene.

I gamle Moss hadde man en ordning med frikjøp til noen politiske posisjoner. Begge kommunene hadde frikjøp av ordfører (hel stilling) og varaordfører (halv stilling). I den nye kommunen blir det hel stilling både for ordfører og varaordfører. Det kan diskuteres hvorvidt en varaordfører må ha full stilling. Det har virket greit å ha halv stilling i de to gamle kommunene. Samtidig kan det være avgjørende hvordan ordfører og varaordfører fordeler oppgaver angående representasjon og annet ut over selve det politiske oppdraget.

Politisk er ordføreren først og fremst talerør for det kommunestyret har vedtatt, men det er også en rekke andre oppgaver som skal dekkes opp når det gjelder å være kommunens «ansikt utad». Det er derfor vanskelig å slå fast her og nå hva som blir det riktige omfanget i den nye kommunen. Det kan være rimelig å ha begge tilgjengelig i den første perioden, spesielt når det gjelder by- og kirkejubileet i 2020, selv om hel stilling til varaordfører kan synes i overkant.

I gamle Moss har man hatt frikjøp av alle partienes gruppeledere med en dag i uka (20% stilling) i perioden 2011-2015 og halvannen dag i uka i perioden 2015-2019. Det er nødvendig å ha en viss mulighet til å kunne sette seg inn i de folkevalgtes samlede saksomfang (både kommunestyret og utvalgene) og ha mulighet til å søke informasjon og kunnskap - også på det faglige i de politiske sakene. Når man nå har valgt å ha en dag i uka som frikjøp til alle partiers gruppelederne, virker det redelig. Det er en grei balanse sett opp mot de oppgaver en gruppeleder har.

Tidligere har det ikke vært mulig for vanlige representanter i kommunestyret å ha frikjøp til å forberede seg til møtene. Det var en debatt om det i utvalget som laget forslaget til godtgjøringer. Det endte opp med at partiene får en ekstra resurs til frikjøp avhengig av antall medlemmer i kommunestyret. Det virker redelig for da kan partiene selv bestemme hvem som skal ha den resursen av de folkevalgte samtidig som resursen gjenspeiler antall kommunestyremedlemmer partiene har.

Noen partier kan velge å gi gruppeleder med frikjøp, mens andre kan velge å fordele den på partimedlemmene slik at flere får mulighet til å sette seg inn i saker uten at det må gjøres på fritid. Det virker redelig at flere av medlemmene i kommunestyret, som er kommunens høyeste politiske organ, også får mulighet til å jobbe bedre med de politiske sakene. Samtidig er det ikke alle som kan frikjøpes fast fra sin ordinære jobb. Dermed virker det også rimelig at det er mulighet til å fordele ressursene ut fra partienes behov og de folkevalgtes muligheter, sett opp mot deres ordinære arbeid. Det er heller ikke slik at partiene er tvunget til å benytte seg av frikjøpet. Er det praktiske årsaker til å ikke kunne frikjøpes eller er man ideologisk mot resurser til frikjøp, kan man altså avstå fra frikjøp.

I gamle Moss har også utvalgslederne hatt frikjøp en dag i uka (20%) til å følge opp utvalgenes vedtatte politikk. Samtidig er det utvalgslederne som har ansvar for å sette opp saksliste til møtene i tråd med utvalgets oppgaver og ønsker. I nye Moss kommune er det bestemt at utvalgslederne skal ha 25% frikjøp, altså noe mer enn tidligere. Det virker ikke nødvendigvis urimelig selv om en dag i uka har vært et helt greit og riktig omfang tidligere.

Derimot er det bestemt av flertallet at nestlederne i utvalgene skal ha 15% frikjøp, noe som ikke synes redelig i det hele tatt. En nestleder har ingen formell rolle i et utvalg foruten å lede møtene dersom leder ikke er der. Det er intet som gir en nestleder myndighet til å følge opp saker og vedtak – og sette opp saksliste – slik en utvalgsleder har. Konklusjonen er derfor at å gi nestlederne frikjøp er i realiteten å gi ekstra frikjøp til noen partier. I tillegg er antall utvalg blitt utvidet fra fire til fem.

Det redelige hadde heller vært at det ble gitt ekstra frikjøpsressurser til alle partiene – likt fordelt – slik at alle kunne ha økt mulighet til å frikjøpe folkevalgte til å sette seg inn i sakene. Nå som det kun er enkeltpartier som får slik ekstraressurs så blir det en skjevfordeling som de styrende partiene får, og det er urimelig.

De rammene som er satt av til godtgjøring for å kunne være politisk aktiv som folkevalgt i nye Moss er balanserte og gir en fordeling som synes rimelig for alle partier på de fleste områder. Men den er både skjevfordelt og uredelig når det gis ressurser til nestlederne i utvalgene.

Den uredeligheten burde man rett og slett unngått.