I samarbeidserklæringen mellom de seks styringspartiene i Moss, står det i formålsparagrafen: «Vi vil erkjenne natur- og klimakrise og slik legitimere virkemiddelbruk og prioriteringer for å holde oss innenfor naturens tålegrenser». Partiene har også forpliktet seg til å legge FNs bærekraftsmål og Parisavtalen til grunn for alle vedtak og beslutninger.
Det er ikke vanskelig å lage slike formuleringer, som ofte har en tendens til å bli glemt når politikerne skal ta konkrete beslutninger som får konsekvenser for mennesker, organisasjoner og firmaer. Torsdag 11. juni skal kommunestyret blant annet behandle en mulig utbygging av Kallumjordet. Her blir det trolig verbalt bråk i kommunestyresalen, men resultatet er gitt på forhånd. De seks styringpartiene holder fast på sin formålsparagraf, og har gitt klar beskjed om at de vil prioritere jordvernet og innbyggerne i Moss, framfor å prioritere Block Watnes boligbyggingsplaner.
Dette standpunktet er naturligvis kontroversielt, for området er opprinnelig regulert til boligbygging. Men bevisstheten om jordvern og behovet for mest mulig selvberging er blitt stadig sterkere de siste årene. Og dette er blitt ytterligere forsterket av koronapandemien, der grenser over hele verden er blitt stengt.
Flere kritikere av standpunktet om å tilbakeføre Kallumjordet til jordbruksformål bruker begrepet «symbolpolitikk», og mener at dette er negativt. Men ved å lese samarbeidsavtalen mellom de seks partiene, er det liten tvil om at vedtaket om Kallumjordet i høyeste grad er forutsigbart. Skal klima- og miljøspørsmål bli tatt på alvor, også i lokalsamfunnet, er det nødvendig med vedtak som begrenser utbygging av god matjord til fordel ukritisk boligbygging. Også utbyggere må være kreative, og selv legge til rette for å bidra til et grønt skifte. Det vil de selv tjene på i et lengre perspektiv.