Av Finn A. Jensen, Moss KrF
Etter at røyken fra nyttårsrakettene har lagt seg, murer er revet og gullsporen "kommet hjem", ser vi frem til et jubileumsår med mye fest og moro, men også en del utfordringer. Særlig etter at budsjettrealitetene for 2020 er fordøyd. Et budsjett der rådmannen foreslår å balansere budsjettet ved å bruke 55 mill. fra disposisjonsfond og effektiviserer for 25 mill.
Nasjonalt står vi foran kanskje det mest krevende tiåret etter krigen. Fallende oljeinntekter vil føre til at rammeoverføringene med stor sannsynlighet vil bli strammet inn. En klimakrise som krever omstilling for næringsliv, kommune og privatpersoner, og en aldrende befolkning som gjør at vi må tenke nytt rundt hvordan tjenester ytes. Vår egen kommune har vi i tillegg utfordringer rundt å slå sammen to kulturer og finne en nye måter å gjøre ting på, samt en omstridt jernbane- og RV19-utbygging. Vi trenger tålmodige innbyggere, gode ledere og samarbeidsvillige politikere.
Som Ryggepolitiker de siste årene har jeg fått ta del i det vi kalte Prosjekt levekår. Utgangspunktet i 2012 var dyre tjenester, til dels store årlige budsjettsprekk, sprikende kvalitet, lite koordinering og styring på helse og omsorgsområdet. I prosessen ble jeg klar over hvor mye indre motiverte ledere, ansatte og tillitsvalgte hadde å si for å kunne snu en relativt tung skute. Vi politikere satte mål og kom med innspill underveis. Prosessen var krevende for ledere, brukere og pårørende, men skulle jeg oppsummere med tre kjennetegn som gikk igjen i arbeidet, må det være; tillit, ledelse og politisk rolleforståelse.
Kommunens innbyggere skal tilbys likeverdige tjenester i den nye kommunen. Og jeg vil for min egen del tilføye at de bør være like gode og bedre enn de vi hadde i de opprinnelige kommunene. Før jul ble jeg klar over at det som nå kalles Ekholt sykehjem, på dette tidspunktet hadde flere korridorpasienter på korttidsposten, hvor den ene var over 100 år. Jeg fikk også vite at det allerede var kuttet 8 stillinger på Rygge Ungdomsskole. Det ligger i rådmannens mandat å gjøre slike endringer. Men som avtroppende Ryggepolitiker og ombudsmann gjør det meg likevel bekymret.
I begge kommunene er det gjennom årene bygget opp tjenester basert på behov og prioriteringer i kommunen. For Rygges del satset vi på høy lærertetthet, for å gi elever best mulig læringsvilkår. Vi bygget opp helse og omsorgsområdet nærmest på nytt, med fokus på hverdagsrehabilitering og et tverrfaglig tildelingskontor som skulle gi likeverdige tjenester. På NAV kontoret så vi at brukerne ble møtt med respekt. Ingen vil godta at disse kvalitetene uten videre bygges ned ved oppstarten av ny kommune.
«Gamle Kråkemoss» har mange gode tjenester og ikke minst et større utvalg av tilbud som Rygges befolkning kan gjøre seg nytte av. Et av disse er "Raskere psykisk helsehjelp" som videreføres etter prosjektperioden, og man har gitt de private barnehagene bedre rammevilkår. Fra 2020 har Rygge fått del i et rikt kulturliv og gode tilbud til ungdom.
Ekteskapet mellom Rygge og Moss er ugjenkallelig. Det vil aldri bli slik som i Viken, at vi trenger å ta vare på kråka eller gamle Rygge-skilt, i tilfelle vi skulle ønske skilsmisse. Og for å bruke denne analogien, så er det jo forkjelligheten som skaper dynamikk. Den ene er bedre på noe og den andre på noe annet. Utfordringen er god kommunikasjon, forståelse og tålmodighet. Skulle jeg jeg ha et håp for den nye kommunen i det nye året, så var det at ansatte, ledere og tillitsvalgte fortsatt beholdt sin motivasjon og sitt engasjement når våre nye tjenester utvikles. At de er ærlig på hva som fungerer og hva som ikke fungerer, også når de treffer oss politikere. Dette vil kreve ledelse som er tilstede i alle ledd, som ønsker tilbakemeldinger og gir tillit. Det vil også kreve ansatte som gir og får, og som greier å bygge på det som har fungert godt i begge kommuner.
Dialogen mellom oss politikere har ikke alltid har vært preget av respektfull og redelig språkbruk, hverken i kommunestyresalen eller i sosiale medier. Det var en gang da man kunne ha politiske tøffe diskusjoner, men allikevel i respekt av at andre så ting på andre måter enn en selv. Jeg kan gjerne være rasende uenig med meningsmotstanderen, men allikevel være anstendig i måten å forholde seg til sakens kjerne på. Dette får være noe for meg og oss politikere i nye Moss å strekke oss etter.