«Er julefeiringen en religiøs høytid eller en tradisjon?»

Hvis du besøker de fleste hjemmene til muslimer som bor i Norge, vil du se at julefeiringen der ikke er mindre enn det er hos deres norske kristne venner, skriver Ali Husain i denne kronikken.

Ali Husain 
Fredrikstad

 

Jeg husker forrige gang vi feiret jul på George Khoury-plassen i Damaskus i 2010, ett år før utbruddet av krigen i Syria. Folk i Damaskus møttes på det bestemte torget fordi det ligger i et nabolag der de fleste av beboerne er kristne. Der pleide vi å samles rundt det store juletreet og se orkesteret spille. Da jeg dro ditt, lurte jeg på: Er jul en religiøs høytid for kristne, eller er det for oss alle?

Jeg stilte dette spørsmålet til meg selv fordi jeg la merke til at flertallet av de fremmøtte var muslimer, ikke kristne. Dog la jeg merke til at hele Syria feiret dagen, ikke bare i Damaskus. Du kan bli overrasket hvis jeg forteller deg at det er 212 kirker i Syria, inkludert de eldste kirkene og klostrene i verden. Men den dårlige nyheten er at 74 av disse kirkene har blitt bombet av det syriske regimet.

Folk som reiste til Syria som turist før krigen, må ha besøkt baptist kirken i Damaskus og de berømte kirkene og klostrene i Sednaya og Maaloul. Til tross for krig, hvis du reiser til Syria nå kan du merke at alle gatene i de store byene er dekorert med julelys. Det er det samme i de fleste arabiske landene selv om de arabiske landene er preget av en islamsk karakter.

Julefeiringens bakgrunn:

I år 274 erklærte den romerske keiseren Aurelian at 25. desember – juliansk kalender- skulle feires til ære for solguden Mithras. Kirker svarte seksti år senere med å legge Jesu fødsel til samme dag. Dermed kunne de feire den populære høytiden og ta i bruk den rike symbolikken knyttet til dagen uten å ta del i ritualer knyttet til avgudsdyrkelse. Etter hvert som kirken fikk en mer fremtredende stilling i samfunnet et stykke ut på 300-tallet overtok julefeiringen mer og mer posisjonen som en sentral årlig festdag. Likevel har utvilsomt Saturnalia-festen satt dype spor etter seg også i den kristne julefeiringen, og kirken har feiret Jesu fødsel på ulike tidspunkter. At dagen i vår tid er lagt til 25. desember, henger mest sannsynlig sammen med at dagen skulle erstatte en viktig romersk fest.

Julefeiring i Norge:

Personlig har jeg feiret jul i flere land, men jeg var ikke så ivrig etter å bli kjent med julefeiringsbakgrunnen i disse landene. Grunnen til det er at jeg visste at mitt opphold i disse landene var midlertidig. Men siden Norge har blitt vårt bosettingsland, ble jeg mest interessert i å bli kjent med alt om mitt nytt hjemland for ikke å føle meg fremmed eller langt borte fra det nye samfunnet jeg tilhører.

Les også: Her kan du være frivillig i jula

På 1000-tallet da kristendommen for alvor ble introdusert i Norge, var den romerske skikken med å feire Jesu fødsel den 25. desember vel etablert og gjaldt derfor også i Norge. Nå skulle det ikke feires til Odin og Tors ære, men til Kristi ære. Norrøne skikker som ølbrygging til juleblotet ble derfor beholdt, bare at nå skulle man drikke øl til ære for Kristus og jomfru Maria.

Noen norrøne skikker har blitt tatt med av nordmenn til den kristne julefeiringa. Om tradisjonene rundt Frøys offer er det usikkert, men vi ser en klarere link til førkristen tid når det gjelder julekake og julebrød. Kaken skulle ikke spises, men ble på nyåret pakket bort i kornkisten og tatt fram igjen når våronna tok til. Også juleneket kan tenkes å stamme fra gamle ritualer rundt fruktbarhet, og flere prester i Norge og Sverige forsøkte på 1700-tallet å legge ned forbud mot denne hedenske skikken.

Mange av juletradisjonene i disse dager er altså ikke så gamle som folk liker å tro. Disneys filmatisering, samt andre populærkulturelle fremstillinger av jula, har trolig bidratt til at visse skikker har festet seg hos folk. Moderne julefeiring er i det hele tatt en blanding av gamle førkristne tradisjoner, kristne tradisjoner og moderne forbrukerorienterte og reklamestyrte vaner.

Hva med juletretradisjonen i Norge?

Tradisjonen med å ha juletre innendørs og å gi gaver til barna, venner og slektninger er svært ny her i Norge. Tradisjonen ble innført fra Europa på slutten av 1800-tallet. Juletre ble pyntet med tørket frukt, kaker og levende lys. Senere ble det vanlig å lage julepynt av glanset papir, og ha en stjerne i toppen. Tradisjonen med å sende slektninger og venner julekort er en skikk som for øvrig stammer fra England.

Hvor kom julenissen fra?

På nordiske språk ble navnet til Nils gradvis endret seg til Nisse. Navnet ble så knyttet til gårdsnissen som folketroen mente passet på gården. Som takk for sin hjelp skulle han ha grøt hver julaften.

Demokraten mener: «Vi fyller konsertsaler, kirker, gymsaler og torg – med solister, kor, korps og julemarkeder» 

Man trenger som kjent ikke å regne seg som kristen for å feire jul, selv om julefeiringen inkluderer elementer som innholdsmessig har religiøs bakgrunn. Julefeiringen er en av de lykkeligste høytidene som oppstår hvert år. Det er en sesong med glede og tilnærming mellom mennesker, spesielt i denne tidsperioden der vi har desperat behov for fred og trygghet.

Jeg savner julefeiringen i mitt hjemland blant mine venner, resten av familien og slektninger. Samtidig er jeg veldig glad i mine venner her i Norge som får meg til å føle meg hjemme. Det er sesongen med toleranse, sjelens renhet og fornyelsen av fine følelser som mennesker deler, uavhengig av deres religiøse tilknytning. Det er en global tradisjon og ikke bare en religiøs høytid.

Hvis du besøker de fleste hjemmene til muslimer som bor i Norge, vil du se at julefeiringen der ikke er mindre enn det er hos deres norske kristne venner. Du vil se at de er opptatt av å ha et pyntet juletre og at de oppfører seg akkurat som andre norske familier. De utfører de samme skikker som å gi julegaver og kjøpe juleklær til barna sine.

Kronikken har hentet opplysninger fra religionshistoriker Roald E. Kristiansen og Labyrint.

Les også: Er Fredrikstad verdens «Grevinnen og Hovmesteren»-hovedstad?