Demokratisk dispensasjon

Politikere skal ikke bare treffe beslutninger, men har også en plikt overfor innbyggerne å lytte til dem før beslutninger tas. Derfor har vi kontrollinstanser og ombudsmenn som skal sørge for at demokratiet blir ivaretatt. I dette tilfellet har Moss administrasjon i sin innstilling ivaretatt også mindretallet.

Tor Petter Ekroll
Senterpartiet

 

På førstesiden i Moss Avis den 17. april er styreleder i Moss Havn skeptisk til Moss kommunes rådmann med administrasjon, som gir sin innstilling til politikerne om at de bør avslå en dispensasjon for å bygge et nytt bygg rundt dagens binger på Moss Havn.

Rockwool er i ferd med å foreta nye investeringer på flere hundre millioner for å få en miljøvennlig produksjon som kommer byens innbyggere tilgode. Råståffet må lagres tørt, derfor har Moss Havn søkt om å få bygge tak og vegger over bingen med en total høyde på 16 meter sør i havna hvor råstoffet til Rockwoll kan lagres. Moss kommunes administrasjon har tidligere gitt muntlige positive signaler vedrørende en dispensasjonssøknad fra Moss Havn.

Det er gode grunner for å innvilge søknader om dispensasjon. Rockwool er en av Moss' hjørnestensbedrifter og står for mange sårt trengte arbeidsplasser. I tillegg vil den fremtidige driften medføre en betydelig reduksjon av CO2. I tillegg er arealet på Moss Havn allerede disponert til industri og det er i dag regulert et mulighetsrom for å lagre 5 containere i høyden, noe som tilsvarer høyden på det omsøkte nybygget. Etter planen skal Rockwool stå klar for oppstart med den nye ovnen i august 2020, men er nå utsatt til oktober på grunn av koronakrisen.

Utfordringen, som administrasjonen påpeker, er ikke nødvendigvis selve bygget, men hvordan innbyggere og andre blir involvert frem til byggingen blir godkjent.

Dette er også etter min oppfatning den største utfordringen, at innbyggere og allmenheten ikke blir tilstrekkelig involvert og lyttet til i henhold til det formålet plan og bygningsloven har lagt til grunn. Vi har sett det under jernbaneprosessen, vi har sett det ved beslutninger vedrørende Vanem-utbyggingen, og nå altså med Rockwool.

Aktører har havnet i situasjoner hvor de enten ikke har tid eller mulighet for å gjennomføre brede og grundige involveringer/utredninger i henhold til lover, bestemmelser og retningslinjer. For å fremskynde prosessene kan man enten ha en utvidet tolkning av bestemmelsene, eller man kan bli gitt en dispensasjon. For at det ikke skal være samme mulighet for en utvidet tolkning i en disposisjonssøknad, er det derfor regulert et begrenset handlingsrom for å kunne anvende en dispensasjon i for eksempel plan og bygningsloven.   

Når disse dispensasjonskravene ikke blir møtt, ja da er det administrasjonens plikt å innstille overfor beslutningsmyndigheten at dispensasjonssøknaden blir avslått, nesten uansett hvor bra intensjonen og tiltaket er.

Administrasjonen er på denne måten en kontrollinstans for at de politiske rammene forankret i demokratiet blir ivaretatt på en kvalitativ og god måte.

Det kan imidlertid være gode grunner for at politikere overprøver administrasjonens innstilling. Men når politikere bruker sin myndighet til å dispansere fra formålet med plan og bygningsloven (som nevnt kan ha sine gode grunner), undergraver de samtidig prosesser i et folkestyre hvor allmennhetens mulighet til medvirkning blir ivaretatt.

Motargumentet har og vil alltid være: Har vi tid til medbestemmelse og involvering? Hvilken rolle har politikerne; må vi av og til gå på kompromiss med folkestyret?

Samfunnsviteren og forsker Johan P. Olsen hevder at demokratiske prosesser har jobbet i motbakke i mange år. En av utfordringene er at samfunnet blir eksponert for en stadig raskere utviklingstakt i en stadig ekspanderende og økende aktivitet og vekst.

I dette perspektivet blir det stadig flere og mer komplekse problemstillinger for stadig færre beslutningstakere i et sentraliserende samfunn.

Mennesket, også politikere, har en tendens å stritte imot usikkerhet. Derfor foretar de seg handlinger som medfører raskt stabilitet. I ønske om ro og stabilitet velger man bort en lang og kompleks prosess til fordel for det trygge og kjente som en hurtig beslutning ofte medfører.

I dette perspektivet kan det være fristende for alle og enhver å hoppe over demokratiske og inkluderende prinsipp. Forskning antyder imidlertid at det er gode grunner til å forholde seg til de formål lover og bestemmelser forsøker å ivareta.

Politikere skal ikke bare treffe beslutninger, men har også en plikt overfor innbyggerne å lytte til dem før beslutninger tas. Derfor har vi kontrollinstanser og ombudsmenn som skal sørge for at demokratiet blir ivaretatt.

I dette tilfellet har Moss administrasjon i sin innstilling ivaretatt også mindretallet. Et mindretall som  
flertallet er avhengig av for å inneha et mandat for å fatte beslutninger på vegne av oss alle i et levende demokrati.