De svakest stilte i Moss kan bli taperne

Moss kommune må kutte 200 millioner kroner over tre år. Men det er umulig for byens styringspartier å leve med at de svakest stilte innbyggerne skal redde kommuneøkonomien, mener Dagsavisen Moss Dagblad på lederplass.

Hva skjer hvis styringsflertallet i Moss går inn for kuttforslagene som kommunedirektør Hans Reidar Ness la fram på formannskapets økonomikonferanse denne uka? Flere av forslagene rammer de svakeste i lokalsamfunnet, og er direkte i strid med den plattformen som byens politiske posisjon er tuftet på.

I fjor fikk posisjonen flertall for et vedtak om at barnetrygden må fjernes fra inntektene til alle som er avhengige av sosialstøtte. Nå kan denne ordningen bli skrotet. I Moss er det i dag gratis SFO for barnefamilier med inntekt under 3G, og det er søskenmoderasjon. Nå vil kommunedirektøren avvikle disse ordningene.

I sin samarbeidsplattform har posisjonen slått fast at det skal ferdigstilles 48 demensboliger innen 2022. Nå er det foreslått at byggestart av omsorgsboliger på Grindvold bør utsettes. Og at antall sykehjemsplasser bør reduseres.

Ut fra dagens økonomiske situasjon legger kommunedirektøren opp til at det må kuttes 200 millioner kroner over tre år. 61 av disse millionene skal tas fra sektoren helse og mestring. Hvis eiendomsskatten økes med én promille, vil kommunen få inn drøyt 60 millioner i ekstra inntekt. Kommunedirektøren vil vente til statsbudsjettet foreligger før han vurderer inntektsanslagene for neste år. Håpet er at det vil komme flere koronakroner fra de statlige myndigheter, slik at det reelle tapet av pandemien langt på vei blir dekket. Hvis statsbudsjettet blir en skuffelse når det gjelder ekstra inntekter, må politikerne i Moss være tøffe nok til å tørre å ta en ny diskusjon om eiendomsskatten.

Det er umulig for de seks styringspartiene i Moss å leve med mange kuttvedtak som fører til at de svakeste i samfunnet blir rammet for å sikre en kommuneøkonomi i balanse.