«De ansatte på Sykehuset Østfold er frustrert over den daglige kampen om kapasitet»

Jeg tror ikke pasientene er enige med Bent Høie om at han har lykkes – når det fremdeles er korridorpasienter, overbelegg i psykiatri og somatikk, ventelister, fristbrudd og helsepersonell som har høy arbeidsbelastning, skriver Anita Talåsen Granli i Norsk Sykepleierforbund Sykehuset Østfold.

Anita Talåsen Granli
foretakstillitsvalgt, Norsk Sykepleierforbund Sykehuset Østfold

 

Det koster mye penger å bygge sykehus. Men det er enda dyrere å bygge for lite. Utbyggingen av Kalnes ble gjennomført for over seks milliarder kroner. Men det koster mer å drifte et sykehus, spesielt hvis sykehuset er for lite og gir uhensiktsmessig drift. Sykehuset Østfold er Norges mest moderne sykehus og vi er stolt av det. Baksiden av medaljen er at sykehuset er for lite og gir utfordringer på både fleksibilitet og på arbeidsmiljø. Fagpersonellet meldte tidlig fra at den planlagte løsningen av byggingen ikke ville være optimal. Sykehuset Østfold (SØ) ønsket i utgangspunktet en samling av all sykehusvirksomhet på Kalnes. På grunn av de økonomiske rammebetingelsene ble det til slutt en delt løsning mellom Kalnes og Moss. En to-modell løsning gir utfordringer som splittet fagmiljø, personell som pendler mellom to steder og dyrere og mindre effektiv drift.

Det er interessant å se hvordan høyrepolitiker Monica Gåsvatn bruker historien til å plassere årsaken til at Kalnes er for lite og for det store overbelegget som Sykehuset Østfold har i somatikk og psykiatri. De «mange og lange sykehuskampene» om å samle alle de fem somatiske sykehusene og det ene psykiatriske sykehuset i fylket, under ett tak på Kalnes, handler ikke om kapasitet men om kvalitet. Når disse «kampene» var pågående var ønsket ett sykehus under ett tak – ikke slik det har blitt nå med en to-modell.

Sengekapasiteten ble planlagt med en prosent på 90 – ikke 95 som Gåsvatn skriver i sitt leserinnlegg i Moss Avis 15. februar. Den høye utnyttelsen av sengekapasiteten mente de var realiserbart blant annet på grunn av teknologisk utvikling og endringer fra døgnbehandling til poliklinikk og dagbehandling m.m.  

Dimensjoneringen av SØ er basert på nasjonale føringer og av prinsippene om å dreie behandlingen fra seng til stol. Når man skal forsøke å se inn i «glasskula» så mange år fremover og ikke minst ta i bruk ny teknologi og metoder som man ikke har erfaring fra, så kan det gå to veier. Man kan lykkes eller man kan bomme. I Sykehuset Østfold sitt tilfelle så bommet man stort.

Les også: Sju av åtte undersøkte sykehus bryter loven for utplasserte pasienter

Belegget både på somatikk og psykiatri er på over 100 prosent - til tross for omlegging av døgn- til poliklinikkvirksomhet og teknologi. Dette gir utfordringer for pasienter og ansatte. I SA 19. februar kommenterer Gåsvatn hvilke tiltak Sykehuset Østfold gjør for å møte utfordringene. Hun kritiserer Bjørnebekk-Waagen for å stille spørsmål og uttaler seg deretter som om hun har personlig erfaring med utfordringene. De ansatte på Sykehuset Østfold er frustrert over den daglige kampen om kapasitet. «To på rom» er en midlertidig løsning på en utfordring som må løses på en annen og mer langsiktig måte. Den er ikke optimal for pasientene og er en belastning for de ansatte.

Jeg hører helse- og omsorgsminister Bent Høie si at han er opptatt av pasientens helsetjeneste. Men jeg tror ikke pasienten er enig at han har lykkes når det fremdeles er korridorpasienter på sykehuset, overbelegg både i psykiatri og somatikk, ventelister, fristbrudd og helsepersonell som har høy arbeidsbelastning. Høie sier at «det er RHF-enes lovbestemte ansvar å planlegge og dimensjonere tjenestene». Det er sant, men det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede ansvaret for alle sykehus i Norge. Staten er eier og bevilger penger til sykehusene over statsbudsjettene. Lenge ble det benektet at Kalnes – «Norges mest moderne sykehus» – var for lite. Nå er alle enige om at det er for lite. Vi trenger en ekstra bevilgning over statsbudsjettet for å kunne bygge ut Kalnes for å møte de kapasitetsutfordringene vi har i dag og framover.

Det har vært stort press på sykehusene i mange år om å effektivisere. Mye av effektiviseringen har gitt gode resultater. Men nå har det gått for langt. Trange budsjetter over lang tid går utover muligheten til å opprette god kvalitet, investere i nytt utstyr og faglig utvikling. Trange budsjetter går også utover helsepersonellet. Sykepleiere har over lengre tid fått tilført flere arbeidsoppgaver og blitt utfordret mer på arbeidstid for å møte kravet til drift.

Det er viktig å kjenne til historien for å lære av våre feil. Det er for enkelt å legge skylden på andre regjeringer og partier for det som har skjedd på Kalnes. Jeg er lei av at politikere skjeller ut andre politikere i mediene uten at det fører til en endring. Jeg har lært at alle kan gjøre feil, men det er ikke lov til å gjøre samme feilen flere ganger. Det som har skjedd med Kalnes – det har skjedd. Nå er det viktigere å lære av de feilene, slik at det ikke gjøres på flere sykehus som skal bygges i fremtiden.

Høyre sitter nå i regjering og har mulighet til å rette opp feil og gjøre det bedre. Jeg opplever at Elise Bjørnebekk-Waagen tar opp viktige spørsmål på vegne av pasientene og de ansatte på Sykehuset Østfold. Så i stedet for å kritisere henne for å gjøre det bør du, Monica Gåsvatn, og de andre som sitter i regjering lytte til spørsmålene og gjøre noe med dem. NSF opplever at arbeidsgiver og tillitsvalgte jobber sammen om å finne gode løsninger på kapasitetsutfordringene. Det er ingen enkelt sak og det er vanskelig å se noen løsning innenfor de budsjettene vi har fått tildelt.

Vi trenger nå hjelp fra politikere og sittende regjering til å gi oss et økonomisk løft slik at vi kan få bygget ut på Kalnes. Pasientene til Sykehuset Østfold fortjener et sykehus som har plass til forsvarlig og gode helsetjenester – både innenfor somatikk og psykiatri. De ansatte fortjener et sykehus som gir gode arbeidsforhold.

Les også: 
– Barn som ikke får i seg alt de trenger, er et større problem enn matallergier

– Øyesykdommen endret livet mitt