Debatt

«Bruk stemmeretten i kirkevalget»

Grunnlaget for stemmerett i Den norske kirke er dåpen; er du døpt, har du stemmerett, skriver biskop Atle Sommerfeldt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Atle Sommerfeldt
Biskop i Borg

Kirkevalget avholdes samtidig med kommune- og fylkestingsvalget. Mer enn 3.1 millioner medlemmer i Den norske kirke kan delta i valget av ledere i folkekirken lokalt, regionalt og nasjonalt. Alle kirkens medlemmer over 15 år inviteres til å stemme og slik være med å forme hvordan kirken skal være og virke. I Borg bispedømme har 409.000 medlemmer stemmerett (omfatter alle kommunene i Østfold og Akershus minus Asker og Bærum). Ved forrige valg hadde vi en betydelig økning i antall stemmegivere, hele 56 754 medlemmer brukte stemmeretten. Vi håper alle som stemte i forrige valg også vil stemme i årets valg.

Som biskop møter jeg mange mennesker på mange forskjellige møteplasser i løpet av et år. Disse åtte årene har vist meg at svært mange mennesker opplever tilhørighet til kirkebygget, ulike kirkelige handlinger og forskjellige aktiviteter som gjennomføres i kirken og menighetshus. Jeg har også hørt mange meninger om hvordan en ønsker at Den norske kirke skal være og hvordan kirken bør virke. De aller fleste anerkjenner kirkens betydning for folk i sorg og glede, men det er mange oppfatninger om hvordan kirken skal utvikles og være. Ved å delta i valget, er en med og bestemmer hva og hvordan kirken skal fremtre og virke i den neste fire årsperioden.

Les også: Historisk kirkevalg med tre valglister (Demokraten+)

I valget har alle medlemmer over 15 år én stemme. Grunnlaget for stemmerett i Den norske kirke er dåpen; er du døpt, har du stemmerett. Dette er annerledes i en del andre kirkesamfunn. Medlemskapet i kirken er ikke basert på hva en mener og hvilken oppfatning en har av dette eller hint. Kirken er av den faste overbevisning at Gud i dåpen gjør oss til en del av sitt folk og gir oss en tilhørighet til et fellesskap som sprenger tid og rom, og som samtidig er tilstede og tilgjengelig i alle lokalsamfunn i Norge. Gud gjør ikke forskjell på folk. Derfor inviteres alle døpte over 15 år til å delta i utformingen av kirken ved å stemme på hvem som skal styre utviklingen av kirken. Lokalt er det Menighetsrådet som blir valgt, regionalt og nasjonalt er det Bispedømmerådet som velges. Bispedømmerådene utgjør også Kirkemøtet, kirkens «storting».

Før vi fikk allmenn stemmerett i Norge, var det mange som mente at bare utdannede og eiendomsbesittende voksne menn var kvalifisert til å delta i valget. Det store flertallet av befolkningen mente man ikke hadde forutsetning for å vite hvilken politikk som var det beste for en selv og for landet. Det tok omtrent hundre år fra grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll, til alle voksne i Norge fikk anledning til å delta i valgene.

På samme måte er det noen som mener at ikke alle medlemmene i Den norske kirke er kvalifisert til å delta i valget og være med på å bestemme hvem som skal lede kirken og virksomheten der. Røstene finnes både i og utenfor kirken. Men slik er det ikke. I Den norske kirke er det allmenn stemmerett for alle medlemmene. Ved medlemskapet uttrykker 491 000 medlemmer i Borg at de har en tilhørighet til kirken og vil benytte seg av kirkens tjenester og rom når det er naturlig for dem. Valget er ikke en avstemming om Gud og hva en måtte mene og tro. Alle medlemmer er verdige deltagere i valget.  Det handler ikke om grad av tro, men å delta i valget av dem som får ansvar for at Den norske kirke i årene fremover fortsetter å være Norges folkekirke slik grunnloven bestemmer.

Godt valg!

Mer fra: Debatt