Dagsavisen Moss Dagblad har skrevet om skremmende tall når det gjelder valgdeltakelse; og i særlig grad valgdeltakelsen blant de yngste med stemmerett. Ved kommunevalget i 2015 hadde Moss en valgdeltakelse på 59,1 prosent.
I Rygge var det enda færre som stemte; kun 56,7 prosent av bygdas velgere brydde seg om å oppsøke valglokalene. Det er et historisk lavt tall.
Det er ingen statistikk for Moss og Rygge når det gjelder ungdommens valgdeltakelse, men Statistisk sentralbyrå (SSB) har en Østfoldoversikt. Den viser at bare 45,3 prosent av fylkets førstegangsvelgere stemte i 2015. I aldersgruppen 20 til 24 år hadde valgdeltakelsen sunket til 29,9 prosent.
Hvis denne negative tendensen fortsetter, har vi et stort demokratisk problem. De som ikke benytter seg av stemmeretten, lar andre bestemme for seg. Og hvis valgdeltakelsen etter hvert kryper under 50 prosent, er det betimelig å stille spørsmål om de som blir valgt har legitimitet til å fatte beslutninger på innbyggernes vegne. Da blir selve den demokratiske modellen satt i spill.
Hvem har så ansvaret for denne negative utviklingen? Det er grunn til å spørre om hvordan skoleverket forbereder elevene på å være en del av et demokrati. Politikerne må nødvendigvis påta seg et ansvar når de bruker et politikerspråk som de færreste forstår. Og alle som bedriver politisk hets og heksejakt på sosiale medier har et stort ansvar. Når politikerforakten vokser, synker naturligvis valgdeltakelsen.
Men ungdommen har også et eget ansvar. Hvis de er villige til å streike for et bedre miljø, må de også være bevisste nok til å bruke stemmeretten sin. Miljøet bedrer seg ikke av seg selv. Hvis ungdom fremmer kritikk av politikere fordi at deres saker ikke blir tatt alvorlig, er ikke løsningen å la være å stemme. Tvert imot. Da skal de absolutt oppsøke valglokalene, og være med på å presse politikerne til å endre kurs.