BBM tar bladet fra munnen

DEBATT: Organisasjonen Bedre Byutvikling Moss (BBM) står foran en tre dagers rettsak 31. mars for å oppheve dobbeltsporreguleringen. Hvis vi vinner, kan de som måtte flytte fra Nyquistbyen vurdere erstatningssøksmål mot kommunen, skriver leder i BBM, Jonathan Parker, i dette leserbrevet.

Av Jonathan Parker, leder Bedre Byutvikling Moss

 Eierne ble innløst med trussel om ekspropriasjon, og lovverket krever at:
"Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade." Det er kommunen som Planmyndighet som skal vurdere om tiltaket er «meir til gagn enn skade» og Fylkesmannen er klageinstans.

Huseierne som bodde i Nyquistbyen har levd med trussel om tvangsflytting siden 1999. De orket ikke enda mer kamp og de ga, forståelig nok, opp til slutt. De fryktet statens makt og trodde på løftene fra Bane NOR om fete oppgjør. Et ukjent antall familier i utleieboligene hadde ingenting de skulle ha sagt.

Derfor tok Bedre Byutvikling Moss opp kampen i 2017, og oppdaget fort at medvirkning ikke finnes for dobbeltsporet. Vårt demokrati forvitrer. Nå trenger vi hjelp til å sikre at skandalen prøves i retten. Hvis banen fullføres, vil den og stasjonen til 12,3 milliarder kroner ende som et sidespor for lokaltoget og Moss vil stå ribbet igjen uten løsning på fergetrafikken. Tiltakets menneskelige, økonomiske og miljømessige kostnader er allerede enorme, men omfanget vil eksplodere i løpet av 2020. Kun en "fordel" står igjen: Bane NOR tilegnet seg hele Nyquistbyen for en billig penge! Men var det dette kommunen ville?

BBM har gjennomgått grunnlaget for vedtaket og sitter igjen med følgende konklusjon: Planmyndigheten har hatt grenseløs tillit til Bane NOR og, uten vilkår, godtatt deres avvisning av alternative utredninger. Ingenting skulle forsinke et reguleringsvedtak. Dette begynte allerede i 2014 under sluttbehandling av planprogrammet og har fortsatt siden, til tross for massiv motstand fra befolkningen.

Bane NOR tiet om skadevirkninger av valgte alternativ i planprogrammet. Der står at 750 grunneiendommer ligger over tunnelene, men ingenting om at mange av disse kan bli utsatt for setningsskader. Det oppgis at 200 grunneiendommer er berørt i Nyquistbyen, men ikke at dette innebar riving av samtlige. Det finnes heller ingen vurdering av behovet for utredning av alternativer som ikke hindrer Rv19 og som ikke skader Mosseskogen, hule eiker, landskapsvernområdene ved Carlberg Gård, Nyquistbyen eller jernalderlandsbyen. Høringsinstansenes forslag til alternativer ble vrangfremstilt og tilslørt og fordelene med alternativene ukommentert. Bystyrerepresentant, Arild Svenson, fortalte om dette i en interpellasjon, men ble lettvint tilsidesatt av ordføreren. Allerede i 2014 fantes faktisk alternativer med stasjoner i dagen som ikke hindret Rv19 og som ikke skader Mosseskogen, hule eiker, landskapsvernområdene ved Carlberg Gård, Nyquistbyen eller jernalderlandsbyen. Burde ikke nettopp rådmannen ha fortalt om dette?

I Planprogrammet presenterte Bane NOR dobbeltsporforslaget som en gavepakke til mossebefolkningen. De utelukket utredning av alternativer med skrekkhistorier om to års utsettelse. I planbeskrivelsen sviktet de sin lovpålagte plikt om å utrede klimautslipp og alternativer, og varslet heller ikke bystyret eller berørte naboer om at områdereguleringsvedtaket var en igangsettingstillatelse for hele tiltaket. Bane NORs manglende vurderinger i planprogrammet og i planbeskrivelsen gjør blant annet at 121 hus er revet uten at vi vet om det var nødvendig. Vi vet bare at det finnes flere skadevirkninger enn fordeler og at bedre alternativer finnes fortsatt.

Spørsmålet er hvordan kunne dette skje?

Etter loven skal kommunens Planmyndighet overprøve tiltakshaver, mens Sjøsideavtalen, inngått i 2012, forpliktet Planmyndigheten til noe helt annet. Ifølge den skulle planprosessen optimaliseres for å sikre en stasjon ved Moss havn og knutepunktutvikling rundt den. Var det rådmannen som anbefalte dette? Etter en helt ukritisk oppsummering av Bane NORs anbefaling i 2014 adopterer hun deres konklusjon slik: «Rådmannen vil på det sterkeste anbefale Bystyret å vedta det foreliggende planprogrammet slik at det konkrete detaljplanarbeidet nå kan iverksettes.».

I etterkant av dette har hun stadig meldt fra at kommunen overlater hele ansvaret for prosjektet til Bane NOR. Etter 2014 har hun verken vurdert behovet for en utredning av alternativer eller krevet utredning av klimautslipp.

Kommunens oversendelse av saksdokumentene den 18. mai 2017 ga Fylkesmannen i Vestfold bare 8 arbeidsdager før hun stadfestet vedtaket av 30. mai 2017. Tusenvis av sider og 85 klager fra den andre siden av Oslofjorden skulle gjennomgås. Uten tid, forhåndskunnskap eller befaring var Fylkesmannen helt ute av stand til å gjennomskue renkespillet, og kvalitetssikringen deres uteble. Det er dette rettsaken handler om.

Den 13. februar kan bystyret stoppe vanviddet og unngår erstatningssøksmål. Stem for Rødts forslag på utredning av alternativer!