Å skynde seg langsomt

DEBATT: Det vil være kortsiktig og kompetanseløst hvis vi politikere skulle foreslå kutt. Ansatte vet hvor skoen trykker; de vet også hva konsekvensene av kutt vil være, og det vil være førstelinjen, det vil si de ansatte, som til syvende og sist skal bære konsekvensene, mener Finn Jensen (KrF).

Av Finn Jensen, KrF-politiker i Moss

Det har vært mye polemisering over varaordførerens utsagn om at "politikk ikke alltid er lett å forstå". Det jo ikke politikkens vesen som er uforståelig, heller hva vi politikere gjør den til. Politikk bør jo engasjere, og ikke fordumme en debatt som ellers kunne vært opplysende for folk flest.

At politikeres adferd kan fremstå uforståelig, har for meg vært mest tydelig i diverse innlegg fra Høyre to dager etter det som skulle vært en flott 17.mai-feiring med barnetog, bunader, korps, taler og is. Midt under koronakrisen hastet det for Høyre å få satt i gang tiltak for å redusere den økonomiske krisen i Moss. Det bør være uforståelig for enhver at et parti ville sette i gang kutt- og effektiviseringstiltak når tilnærmet alle ressursene i kommunen mobiliserte for å redusere smitte, opprette korona-legevakt, flytte sykepleiere, etablere smittestasjoner, ha daglige pressekonferanser, gjennomføre fjernundervisning for tusenvis av elever, håndtere koronadødsfall og karantene, og generelt begrense smitte og angst hos ikke bare egne ansatte, men i hele kommunen. Det er uforståelig at partier som påberoper seg å være ansvarlige, kritiserer rådmann og posisjonen for ikke å ta grep, midt i den største "unntakstilstanden" og nedstengningen i Norge etter 2. verdenskrig.

Om ikke pandemien var nok, så minner jeg om at nye Moss kommune var knapt tre måneder gammel da nedstengningen begynte. Nye tjenester skulle etableres, kolleger skulle bli kjent, datasystemer skulle på plass, nye ledere skulle finne sin rolle og ny kultur skapes. Derfor har jeg tatt til ordet for at vi i denne situasjonen skal skynde oss langsomt. Det betyr ikke at vi ikke tar den økonomiske krisen på alvor, for det er den, men at vi skal oss i det minste litt tid for å komme med de gode løsningene.

For meg er de gode løsningene, i første omgang, hverken å øke eiendomsskatten, eller å privatisere institusjoner. Jeg mener det er lite hensiktsmessig å lempe konsekvensene for en dårlig kommuneøkonomi over på befolkningen generelt, eller for den saks skyld på sykepleiere i form av dårligere pensjon og lønn. Jeg vil minne om at både Rygge og Moss har svært god tjeneste-produktivitet sammenlignet med andre kommuner. Vi har vært godt driftede kommuner! Det er jo ikke sånn at vi høster gevinstene av tiltak på bunnlinja året etter at de er innført.

Det er derfor tilnærmet meningsløst at noen skal "ta æren" for gode tider, og de andre ta støyten for de dårlige. Det er et tankekors at vi, ved de årlige budsjettbehandlingene, vanligvis har foreslått mikroskopiske endringer på rådmannens budsjett. Så æren for det hele bør gå til en gode rådmenn og ordførere som har evnet å ikke klusse det til.

Det vil være kortsiktig og kompetanseløst hvis vi politikere skulle foreslå kutt. Ansatte vet hvor skoen trykker; de vet også hva konsekvensene av kutt vil være, og det vil være førstelinjen, det vil si de ansatte, som til syvende og sist skal bære konsekvensene. Vi politikere kommer og går og få av oss evner nok i liten grad å ta ansvar, men evner i stor fra å skylde på "de andre".

At den nye kommunen har "høy fart" med henhold til kostnadsnivå, er min største bekymring, og et ansvar vi partiene sammen med rådmannen må finne en løsning på. Min påstand er at ingen av kommunene over tid har lyktes godt nok med å se grundig på tjenestene. Det er nemlig her det er penger å hente.

I en ny sammenslått kommune vil vi få det vi kaller pukkelkostnader - påførte kostnader i en fase i omstillingen - rett og slett fordi vi i en periode har høyere kostander før tjenestene setter seg, men også fordi vi har dublering av folk og "overskudd av kompetanse". Her vil jeg tro det er et stort potensial for innsparing over litt tid, gitt at vi har en kultur for mobilitet og et enkelt kompetansestyringssystem.

Ellers vil nok de største og mer langsiktige innsparingene være å se på tjenesteutformingen i helsesektoren, bla med fokus på hverdagsmestring, en styrket og kompetent hjemmetjeneste og bruk av teknologi. Andelen eldre øker i årene fremover, og vi har laget en plan for utbygging av helsetjenestene frem mot 2030. Dette betyr kostnadsøkninger i form av investeringer og drift som vil beløpe seg til flere hundre millioner for Moss. Hvis vi ikke greier denne øvelsen, kan nok Robekk bli mer reell enn det vi skulle ønske.

Å dekke inne årets underskudd vi således bare være en liten "forrett" sammenlignet med det som kommer. Kostnadsreduksjon og effektivisering vil sannsynligvis bli mer regelen, enn unntaket i årene som kommer.