Debatt

En tilnærmet katastrofe for inkluderingsarbeidet i Moss

«Ove» er en fyr som noen av oss her på Høyda treffer jevnlig. Han jobber i en av de lokale forretningene med kundebehandling. Han er hyggelig og gir ofte en treffende humoristisk replikk om varene jeg kjøper. Ikke mange vet at han for fem år siden var på vei mot uføretrygd og «gitt opp av NAV», inntil Personalpartner tok over oppfølgingen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Å få folk i yrkesaktiv alder fra NAV-stønad til ordinært arbeid er et politisk prosjekt få greier å gjøre noe med. Særlig i en region som vår, hvor vi sliter med høy ledighet, sykdom og uførhet.

Personalpartner har over flere år greid å være innovativ i arbeidet med nye tiltak og arbeidsutprøvingsarenaer, særlig for grupper som kan ha mulighet for arbeid på sikt, men også for personer hvor «alt håp» er ute, som i tilfellet med «Ove».

De har utviklet en arbeidskultur som gjør at ulike mennesker – fra direktøren som blir oppsagt pga. alkoholproblemer, til gutten med sosial angst, kan mestre et ordinært og inntektsgivende arbeid.

Vi kjenner «Brukta» på høyda og «Samverket» i sentrum. Det er der vi går for å kjøpe et retro service, eller fylle fryseren med surdeigsbrød. Personalpartner var den eneste arbeidsmarkedsbedriften som gikk inn med stiftelseskapital når Fontenehuset i sin tid skulle opprettes. Hvis du spør meg hvem på Høyda som bygger de fineste og arkitektonisk beste byggene, så er det denne bedriften. De lar pengene gå tilbake til virksomheten.

For å få mer konkurranse og et bedre tilbud i bransjen innførte daværende arbeidsminister Robert Eriksen i 2015 et anbudssystem. Dette systemet har nå blitt til en sofistikert og uforutsigbar «stollek», hvor tilbydere skiftes ut hvert 4. år

Etter mange år med solide resultater i tiltaket Arbeid med bistand, mistet Personalpartner dette tiltaket i 2015, nærmest over natten. Tiltaket ble gitt fra personalpartner til en virksomhet med en annen modell for oppfølging, en type franchiseordning, med enkeltstående oppdragstakere, uten lokal forankring, og uten kollegaer og nettverk.

NAV setter nå i gang den samme stolleken. En annen tiltaksbedrift har vunnet tiltaket Oppfølging. De også uten lokal forankring og nettverk. 15 personer sies opp i Personalpartner, og den gode brukeroppfølgingen blir satt i revers.

Det tar tid å bygge opp en virksomhet med den inkluderingskompetansen som skal til for å veilede brukere inn i ordinært (eller skjermet) arbeid. Ut fra min erfaring som tidligere NAV-leder besitter Personalpartner noe av den beste inkluderingskompetansen i fylket.

Jeg mener dette er en katastrofe for det regionale inkluderingsarbeidet, og det er pussig at det er på Arbeiderpartiets vakt dette skjer. Med NAV tiltaksenhet som lydig lakei sender arbeidsminister Mjøs både ansatte og sårbare brukere ut i uforutsigbar fremtid.

De mener at en bedrift uten lokal forankring, uten ansatte som kjenner næringslivet i regionen og med en besøksadresse fjernt fra Moss, skal gjøre det bedre på indikatoren for markedsarbeid enn Personalpartner.

Mjøs og de ansatte i tiltaksenheten kan umulig forstå at inkluderingskompetanse er tidkrevende å utvikle. Det tar tid få en relasjon til saksbehandlerne i NAV og til det lokale næringslivet.

Alle ansatte i Personalpartener som jobber med tiltaket oppfølging mister nå jobben. De fleste er på vei over i andre jobber. Årevis med jobbing rives med et pennestrøk i stykker. I et slikt system vil det etter hvert bli vanskelig å få tak i kompetanse. For å jobbe på dette feltet trengs forutsigbarhet og stabile arbeidsforhold.

Det er nærliggende å spørre tiltaksenheten i NAV om hvordan de har tenkt at brukerne skal følges opp det neste året, og når de regner med at ny bedrift skal være fult etablert med et bedre tilbud enn det vi har gjennom Personalpartner i dag. Eller kanskje spørsmålet bør rette til arbeidsministeren.

Jeg vil tro det er mange NAV-ansatte her ved lokalkontoret i Moss som gremmer seg, og ser seg lei av en slik lemfeldig behandling av en god samarbeidspartner, som de i årevis har brukt får å gi «mennesker mulighet».

Mer fra: Debatt