I samarbeidsavtalen til styringsflertallet står det at «Vi skal motvirke konkurranseutsetting og EØS markedsaktørprinsipp».
Saken var at Kommunedirektøren mente det må utlyses en anbuds- konkurranse med formål å anskaffe nye lokaler for biblioteket og kulturskolen i Moss Sentrum, herunder forlengelse av eksisterende leieavtaler.
Og det er her spørsmålet blir reist til kommuneadvokaten om eksisterende leieavtaler kan forlenges uten konkurranseutsetting innenfor EØS sine 30 land.
Kommuneadvokaten var tydelig i sin vurdering om at lovens grenser var vanskelig å trekke, og samtidig viste han til faren om kommunen skulle trå feil. I dette tilfelle er det EU-lovens grenser som er vanskelig å trekke, noe Norge er forpliktet å følge så lenge vi er medlem av EØS.
Tilleggsforslaget var:
«Moss kommune kan fritt inngå nye leiekontrakter til eksisterende leieavtaler selv om et slikt anbud eventuelt vil måtte omfatte ombygginger og tilrettelegginger.»
Jeg kan ikke tenke meg en enklere sak for samarbeidsflertallet å motvirke konkurranseutsetningen i EØS-avtalen.
Forslaget falt mot 1 stemme.
Jeg mener dette vedtaket ikke bare vil støtte opp under EØS, men forsterker også intensjonen med hele formålet med EU. Vedtaket har faktisk den virkning at kommunens mulighet for å kjempe for lokalt næringsliv, lokale arbeidsplasser og lokalt selvstyre blir redusert.
Jeg gremmes.
Vi ser at politikere blir skremt fra å ivareta sine partiløfter. De blir skremt med overtredelsesgebyr og straffer fra påtalemyndigheten, ikke fra Norge, men fra EU.
Da Norge godkjente EØS-avtalen i 1992 startet en overføring av norsk lovgivning til EU. I tillegg startet overføring av domsmyndigheten til EU ved at de kan ilegge overtredelsesgebyrer og straff. Det er dette som omtales som myndighetsoverføring.
Når kommuneadvokaten stadfester at lovens grenser er vanskelig å trekke i denne saken, ja da blir situasjonen enda mer spesiell.