Debatt

Hvorfor blir strømmen dyrere?

Hvorfor strømmen blir dyrere er vel det mest omtalte spørsmålet på lunsjrommet, i media og i politiske kretser vi har hatt det siste året. Spørsmålet er helt på sin plass.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det hagler med forskjellig forklaringsmodeller og begrunnelser som lite regn, stort forbruk, stor etterspørsel, konsekvens av det grønne skiftet, lite vind, nedbygging av atomkraftverk i Tyskland, krigen i Ukraina, utbygging av strømkabler, stengte gassforsyninger til Tyskland osv.

Ser vi på forbruket og produksjonen av strøm i Norge så produserer vi mer strøm enn det vi forbruker. Norge har 17.100.000.000 KWh (17,1 TWh) i overskudd (2021) som kan eksporteres. Så isolert sett så har ikke Norge en strømkrise. Hvorfor blir da strømmen dyrere?

Gjennom en hel generasjon har det norske folk gitt av seg og sitt og sin natur for å bygge det norske strømnettet. Før 1990 var Norge inndelt i en rekke lokale kraftmarkeder. Det lokale energiverket hadde monopol på og plikt til å levere strøm i sitt nærområde. Det tjente de lokale innbyggere og det lokale næringslivet godt. Politikerne forvaltet energien til det beste for sine innbyggere etter et selvkostprinsipp.

I 1991 kom den nye energiloven i Norge. Den endret forvaltningsprinsippet (selvkostprinsippet) i Norge til et markedsprinsipp.

Et hovedtrekk var at elektrisitetssektoren skulle bli gjenstand for fri konkurranse.

Fra 1. januar 1993 ble det etablert en nordisk kraftbørs, Nord Pool. Historien om utvidelse til et felles energimarked innenfor EØS-området gjennom strømkablene til både Tyskland og England kjenner vi godt til.

Våre politikere la til grunn at fri konkurranse innenfor stadig utvidede marked var den beste samfunnsmodellen.

Konsekvensen er at det norske energimarkedet ikke lengre kan reguleres av nasjonale lover alene. Med en EØS-avtale som overstyrer våre nasjonale lover (EØS-loven § 2) er våre demokratiske stemmer i Norge for alle praktiske formål, en illusjon. Vi er overstyrt av EU. Det er EU som setter den politiske agendaen for Norge.

Dette gjør våre politiske representanter gjennom EØS, på tross av at det norske folk stemte nei til EU gjennom folkeavstemninger i 1972 og 1994.

Dette medfører at forskjellene i samfunnet øker dramatisk.

Blant annet i kraftbransjen er det mange, også private aktører som henter ut enorme gevinster. De som må bære kostnadene er våre innbyggere – innbyggere som tror de velger den stat og representanter de ønsker, men som ikke lengre har mulighet til å påvirke siden myndighet er blitt overført til EUs maktapparat og til ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) (EUs energibyrå).

For alle praktiske formål er det faktisk lite makt som er igjen i vårt Storting slik vårt folkedemokrati forutsetter.

Norske politikere kan ikke lengre regulere markedet i Norge. Den muligheten har vi overlatt til EU/EØS. Der blir EUs interesser ivaretatt.

Kapitalen overtar mer og mer av vårt folkedemokrati.

Konkurransefortrinnet strøm forsvinner, norsk industri og det norske folk taper.

Konsekvensene av det frie markedet innen kraftbransjen treffer oss alle. Dette skjer også innenfor en rekke andre sektorer og vil treffe oss innenfor helse og vannforsyning som blir en del av EUs marked om ikke altfor lang tid – om ikke vi – folket – velger oss andre til å representere oss enn flertallet av dagens politikere på Stortinget. Vi må stå samlet for å kjempe for vårt folkestyre, vårt demokrati og vår frihet – først da kan vi være med å bestemme hvordan vi vil ha det der vi er og der vi bor.

Hold deg oppdatert. Få ukentlige nyhetsbrev fra Dagsavisen Moss Dagblad.

Mer fra: Debatt