Moss kommune er så heldig å ha mer enn 30 verneområder, hvorav tre betegnes som landskapsvernområder. Miljødirektoratet definerer landskapsvernområder som «områder der natur- eller kulturlandskap har stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk.»
Fuglevik renseanlegg ble vedtatt etablert i 1988–89 og ble tatt i bruk i 1993. Først i 2013 ble Værne kloster landskapsvernområde etablert, for nettopp å hindre bygging og utbygging av anlegg som Fuglevik renseanlegg. Moss kommune overtok, i likhet med landets øvrige kommuner, forvaltningsansvaret for alle verneområdene fra Statsforvalteren 1. januar 2020. Men hvordan forvalter kommunen vår, og andre offentlige instanser, egentlig dette ansvaret?
Jeg har kunnskap fra det aller største verneområdet i Moss, nemlig Værne kloster landskapsvernområde, som i størrelse er på om lag 5500 dekar, som tilsvarer 770 fotballbaner med internasjonal størrelse. Jeg påstår at særlig kommunen, men også øvrige offentlige instanser, ikke følger faglig godt nok med på totalkonsekvensene av det som skjer innenfor Værne kloster landskapsvernområdet, og hvordan summen av tiltakene faktisk påvirker kulturlandskapet og landskapets egenart.
Nå er det det interkommunale selskapet Movar som skal utvide virksomheten sin inn mot verneområdet, ved å bygge et gigantanlegg for kloakkrensing. Min påstand er at bygningene vil ødelegge landskapets egenart. Tungtrafikken inn og ut av anlegget vil dessuten gjøre uopprettelige skader på alleer og sårbare biotoper i naturen. Jeg påstår at Movar IKS ikke har anledning til å bygge ut sitt storslagne anlegg på Fuglevik, ettersom mesteparten av trærne inne på tomten til renseanlegget er verneskog. Vernet er ikke for menneskene, men for faunaen rundt anlegget.
Mange vil hevde at pålegget om rensekravet for avløpet fra Statsforvalteren veier mer enn ivaretakelse av vernet i landskapsvernområdet. Jeg hevder at verneområdene må få bedre beskyttet og bli bedre fulgt opp. Det er særdeles viktig med tanke på ivaretakelse av arter og naturfenomener. Min bekymring er at dersom det gjennomføres mange tiltak, som isolert sett kanskje anses som små tiltak, vil det raskt kunne utgjøre en for høy belastning på naturen. Min påstand er at det er det å se helheten og totalbelastningen som er Moss kommunes forvalteransvar! Tar ikke kommunen ansvar, blir det nettopp landskapsvernet og kulturarven det går ut over.
Vernevedtakene er gjort og vernet er der. Men jeg føler at jeg omtrent står alene i å tenke på konsekvensene de menneskelige inngrepene har for hele det gedigne landskapsvernet vi har rundt Værne kloster. Det er ikke tvil om at områdevern er det sterkeste og viktigste virkemiddelet vi har i Norge for å oppnå langsiktig bevaring av naturen. Vern skal beskytte mot nedbygging og andre inngrep som skader verneverdiene. Det må tas på alvor.
Det er søknadsplikt for de aller fleste tiltak som utføres innenfor Værne kloster landskapsvernområde. Det betyr ikke alltid et forbud, men at det ikke er fritt fram. Det er for eksempel stor forskjell mellom å si ja til et lite utebasseng på Krogstad gård, som ligger helt i utkanten av verneområdet og i nærheten av andre boligområder, kontra det å si ja til det å gjenoppta begravelser på Amtmannens grav, som er selve hjertet i landskapsvernområdet. Å si ja til å slippe ut tungmetaller og de mest dødelige miljøgiftene som finnes til den lille sårbare Gunnarsbybekken, og tillate en storstilt utbygging av Fuglevik renseanlegg, er etter min mening miljøkriminalitet av aller verste sort.
Movar IKS sine planer for Nye Fuglevik renseanlegg skal opp i Hovedutvalget for plan, bygg og eiendom den 20. juni 2022. Det er etter min mening soleklart at det er landskapsvernbestemmelsene som må veie tyngst i avveiningen mellom å ta vare på landskapsvernet eller bygge ut renseanlegget på Fuglevik. Det betyr at Moss kommunen må si nei til planene for Nye Fuglevik renseanlegg.
Hold deg oppdatert. Få ukentlige nyhetsbrev fra Dagsavisen Moss Dagblad.