Debatt

Nitrogenrensing skal gjennomføres

Movar IKS vil bygge ut et massivt renseanlegg i herregårdslandskapet i Rygge, med et landskapsvernområde som nærmeste nabo. Moss kommune har vedtatt at det ikke skal satses på fremtidig, økt boligbygging fordi området har høy landskap- og kulturverdi, men et gigantisk industrianlegg er greit?

Fuglevik renseanlegg ligger i herregårdslandskapet i Rygge, området er full av kvikkleire og uegnet for utbygging.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Miljødirektoratet sendte 13. mai 2022 ut skriv til Statsforvalteren i Oslo og Viken med kopi til alle landets Statsforvaltere med overskriften: «Behov for krav om nitrogenfjerning for avløpsrenseanlegg med tilknytning til Oslofjorden» hvor direktoratet i klare ordelag sier at nitrogenrensing skal gjennomføres.

«Tilstanden i fjorden er så alvorlig at den pågående innsatsen på avløpsområdet med å følge opp allerede eksisterende krav for å oppnå bedre og mer stabil fjerning av organisk materiale fra avløpsvannet, ikke må stoppe opp», fastslår Direktoratet.

Med det oppnådde Movar IKS det stikk motsatte av det de ønsket med sin anke, om å slippe nitrogenrensingskravet pålagt av Statsforvalteren i Oslo og Viken 25. februar 2021, ved sine tre anlegg i mosseregionen. Det eneste det interkommunale selskapet oppnådde var ytterligere utsettelse med å gjøre noe. Til nå har 14 års massiv forurensing rent ut i Oslofjorden, siden det første pålegget kom i 2008.

Direktoratet skriver: «I lys av den alvorlige situasjonen i Oslofjorden må alle kommuner og IKS som tilhører en omfattende tettbebyggelse innenfor Oslofjordens nedbørsfelt, forvente at det vil komme krav om nitrogenfjerning ved utslipp av kommunalt avløpsvann.» Med det kan vi endelig slutte å klage på at det at det utøves forskjeller mellom kommuner på øst og vestsiden av ytre Oslofjord. Miljødirektoratet fastslår samtidig at det er behov for at flest mulig kommuner med utslipp direkte til Oslofjorden eller sidefjorder starter prosjektering av nitrogenfjerning før de formelt får krav om det. Movar IKS fikk pålegg om dette i skriv av 25. februar 2021.

Det er EUs avløpsdirektiv, som en del av EØS-avtalen, som Norge er forpliktet til å etterleve. Det medfører at i de tilfeller hvor det avdekkes at nitrogen i en eller annen form kan bidra til økt eutrofiering (prosess i havet der planteproduksjon økes på grunn av tilførsel av næringsstoffer), er Norge forpliktet til å sikre at kommunalt avløpsvann gjennomgår nitrogenfjerning. Minimumskravet til nitrogenfjerning i direktivet gjelder for tettbebyggelser med potensiell utslippsstørrelse større enn 10 000 BOF5 pe (artikkel 5, pkt. 2). Statsforvalterne kan derfor stille krav om nitrogenfjerning innenfor de rammene som følger av forurensningsloven § 11 og § 18.

«NIVA og Havforskningsinstituttets utredning av behovet for å redusere tilførslene av nitrogen til Ytre Oslofjord som ble publisert i juni 2021 (rapport l.nr. 7723-2022), bidrar til å gi et nytt faglig grunnlag for å kreve nitrogenfjerning. Rapporten forelå i oppdatert versjon i mars i år. I rapporten pekes det på at det er klare overkonsentrasjoner av nitrogen i Ytre Oslofjord, og at nitrogentilførslene til fjorden kommer fra egne virksomheter, og da særlig jordbruk og kommunalt avløp.» Det er vondt å tenke på at mosseregionen er en av verstingene for når det gjelder den elendige forfatningen Oslofjorden befinner seg i. Derfor er det er virkelig på tide at vi tar grep.

«For biotilgjengelig nitrogen, utgjør jordbruk 43 % av de samlede tilførslene til Ytre Oslofjord, bakgrunnsavrenningen bare 14 % og kommunalt avløp hele 34 %.» Rapporten konkluderer med at dette er et regionalt problem for hele Ytre Oslofjord, og at det er et betydelig behov for å redusere nitrogentilførslene til fjorden. Miljødirektoratet fastslår at: «Tilstanden i fjorden er så alvorlig at det trengs reduksjon i alle tilførsler til Oslofjorden som kan føre til eutrofi, og det så raskt som mulig.» Det er jordbruket som utgjør den aller største delen, og det er her den største innsatsen bør settes inn.

Direktoratet understreker: «Der statsforvalteren allerede har gitt krav for å oppnå bedre og mer stabil fjerning av organisk materiale fra avløpsvannet for å oppfylle sekundær-rensekravet, må dette arbeidet ikke stoppe opp». Vi er kjent med at Movar IKS har påklaget nitrogenrensekravet til Miljødirektoratet, men de har også bedt om utsettelse av fosfor- og sekundærrensingen som ble pålagt i 2088, og har med det klart å stanse og forsinke både kravene til sekundærrensing og nitrogenrensing. Svært uheldig spør du meg.

«I slike tilfeller (hvor ting har stoppet opp) anbefaler vi at statsforvalteren følger opp disse f.eks. gjennom veiledning og/eller pålegg om å utrede tilpasning til nitrogenfjerning,» skriver direktoratet videre i sin pressemelding av 13. mai 2022. Movar IKS har planlagt fosfor- og sekundærrensing siden 2008. En nedleggelse av Kambo RA er knyttet til pålegget fra 2008. Med pålegget om nitrogenrensing, som kom i 2021, må Movar IKS tenke helt nytt. Jeg håper at både Statsforvalterembetet og våre folkevalgte følger opp Movar IKS. For slik jeg ser det er prislappen på den planlagte utvidelsen, kalt «Nye Fuglevik RA» på hele 1,5 milliarder. Regningen skal du og jeg som innbyggere betale.

«Samtidig ser vi at de anlegg som etablerer nitrogenfjerning oppnår betydelig bedre rensing av organisk materiale enn det som følger av sekundærrensekravet, noe som vil forsterke den positive effekten av nitrogenfjerning ytterligere». Men Movar IKS har så langt jeg har erfart ennå ikke gjennomført fosfor- og sekundærrensing ved sine anlegg og kan således ikke påberope seg «bedre rensing».

Direktoratet skriver videre; «Alle kommuner og IKS som tilhører en omfattende tettbebyggelse innenfor Oslofjordens nedbørsfelt i løpet av en periode på f.eks. 10–20 år må være forberedt på endringer i rensekravene.» Movar IKS fikk endret rensekravene i 2008 og i 2021. Så langt er lite gjort. Men med kravet om nitrogenrensing inne, kan Movar IKS fortsatt ha tid til å tenke helt nytt. Jeg vil så absolutt anbefale at Movar IKS inngår et samarbeid med Frevar IKS, og etablerer et felles anlegg for hele «storregionen». Dette anbefaler også Miljødirektoratet, sitat: «Miljødirektoratet vil derfor oppfordre til samarbeid på tvers av kommuner og mellom kommuner og industribedrifter om å etablere bærekraftige renseløsninger i deres region».

Mosseordfører Hanne Tollerud (Ap) uttalte til Dagbladet 24. januar 2022, – Det er ikke forsvarlig å bruke over en halv milliard kroner på nitrogenrensing nå.

Hvordan er det forsvarlig å utvide/bygge et renseanlegg i 2022 uten nitrogenrensing, spør jeg? Det er forresten et paradoks at det er Ap-veteranen Espen Bart Eide, Klima- og miljøminister, som endelig har tatt tak i temaet nitrogenrensing av Oslofjorden. I Sarpsborg tar de tak. Der uttaler ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap) i samme artikkel i Dagbladet:

– Ja, vi skal bygge nytt renseanlegg og da vil vi også rense nitrogen når anlegget er klart i 2025.

Fredrikstad og Hvaler, som begge styres av Ap, satser også på nitrogenrensing. Men ikke i Moss? I Moss synes Movar IKS det er lurere å bygge ut et massivt industrianlegg i et herregårdslandskap, med et landskapsvernområde som nærmeste nabo. Der har kommunen vedtatt at det ikke skal satses på fremtidig, økt boligbygging fordi området har høy landskap- og kulturverdi. Movar IKS mener det er greit å droppe nitrogenrensing til fordel for å pumpe avløpsvann fra opp til 150 000 personer, bare 500 meter ut fra Fuglevik og Larkollenkysten. Det må aldri skje at «sørlandsidyllene» Larkollen og Fuglevik i Moss kommune skal bli ødelagt av kommunal uforstand.

Hold deg oppdatert. Få ukentlige nyhetsbrev fra Dagsavisen Moss Dagblad.

Mer fra: Debatt