Kongsberg våpenfabrikk etablerer nå bedriften «Kongsberg Defence & Aerospace» på Rygge flyplass, som kommer i tillegg til bedriften som server det amerikanske jagerflyet F-35. Den nye bedriften skal jobbe med programvare til krigsdroner. Krigsdroner som selges og leveres til det amerikanske forsvaret. Til sammen skal det ansettes 30–40 ingeniører i bedriften på Rygge flystasjon. Kongsbergbedriften samarbeider med, og leverer til, den amerikanske industribedriften Raytheon Company som har som hovedområde å utvikle forsvarsmateriell. Raytheon er verdens største produsent av styrte missiler. Hva slags programvare skal Kongsbergbedriften utvikle, og hva skal den brukes til? Denne nyheten ble for kort tid siden møtt med jubel fra lokale politikere i Moss. De som besøkte bedriften snakket varmt om fantastiske ringvirkninger, stor effekt for andre næringer og jubel for nye arbeidsplasser. Jeg observerte ingen kritiske spørsmål til etableringen av en bedrift som skal levere løsninger til amerikanske droner. Verken fra folkevalgte eller journalister. Ingen spurte om hva det ligger i å utvikle programvare til droner som det amerikanske forsvaret skal bruke, og om hvem som skal kunne kontrollere denne utviklingen.
Samtidig som dette skjer skal en ny avtale mellom USA og Norge opp til behandling på Stortinget førstkommende fredag 3. juni. Dersom avtalen blir vedtatt vil det bli etablert såkalte omforente områder på flystasjonene Rygge, Sola, Evenes, samt Ramsund orlogsstasjon. Norge vil da langt på vei gi fra seg norsk kontroll i disse områdene til det amerikanske forsvaret. I en krigstilstand blir disse områdene unndratt for norsk suverenitet og være et lukket område både for media og folkevalgte.
Det har lenge pågått en diskusjon om såkalte autonome våpensystemer, eller robotstyrte systemer, som bygger på kunstig intelligens og som kan bli brukt i droner og missiler. Norsk Folkehjelp beskriver disse våpnene slik: – «Dødelige autonome våpensystemer, også kalt drapsroboter, er våpensystemer som kan velge ut og drepe mennesker helt uten menneskelig innblanding. Drapsroboter har blitt kalt masseødeleggelsesvåpen fordi de kan produseres i enormt antall og i raskt tempo. De kan senke terskelen for å gå til krig, føre til et voldsomt våpenkappløp og dermed mindre sikkerhet for alle, og de er sårbare for hacking og gale avgjørelser. Hvem er ansvarlig dersom et autonomt våpen gjør en feil?»
Disse autonome våpen er altså raketter eller droner som selv analyserer situasjoner og vurderer om et angrep skal gjennomføres eller ikke. Den 21.06.2018 stilte Knut Arild Hareide (KrF) spørsmål om Norges holdning til autonome våpensystemer til utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Her er svaret fra Søreide: – «En ny utfordring er utviklingen innenfor våpenteknologi som introduserer større grad av automatikk eller robotisering, og etter hvert potensielt fullt ut autonome våpen. Blant de spørsmålene vi står overfor er om man vil ha tilstrekkelig kontroll over slike våpen til kunne sikre overholdelse av folkerettens regler, inkludert humanitærrettens krav om at angrep kun blir rettet mot lovlige mål, og ikke mot sivile eller andre som har krav på beskyttelse.»
I dagens diskusjon om en ny basepolitikk vil det stå USA fritt å bruke et område som Rygge flystasjon til å ivareta sine globale ambisjoner. Er det virkelig innenfor intensjonene med en ny basepolitikk at det kan etableres en bedrift som produserer systemer til amerikansk våpenindustri?
Mener Ine Eriksen Søreide, som tidligere var bekymret over å miste kontroll over utviklingen av robotvåpen, at det i dag er uproblematisk at det etableres en bedrift som kan utvikle nye programvaresystemer for de samme våpnene på Rygge flystasjon? I et område som i en krisesituasjon vil være utenfor innsyn og kontroll av norske myndigheter?
[ Sverige og Finland i Nato kan gi Rygge økt betydning ]
Nesten som et svar på Søreides bekymring om overholdelse av folkeretten, og i samtid med at etableringen av Kongsbergbedriften ble kjent, skrev Klassekampen om nye drap av sivile i et amerikansk droneangrep. En Hellfire luft-til-bakke-missil fra en krigsdrone var blitt avfyrt mot et mål i Kabul. Aftenposten skrev om samme hendelse at USAs sentralkommando, Centcom, har gjennomført en undersøkelse av droneangrepet mot Kabul 29. august 2021.
Konklusjonen er den samme som beboere i det rammede boligområdet i Kabul hevdet. Det var bare sivile som ble drept. Ingen terrorist, som USA påsto. Denne gangen var sju barn i alderen 2 til 9 år blant de 10 drepte. Dette er bare et eksempel på tilfeldige drap av sivile i et droneangrep. Det er dokumentert tusenvis. I diskusjonen i bakkant kom det fram at militære diskuterte muligheten til å snu kamera bort fra målet etter at missilet var avfyrt. Aftenposten Innsikt utgave 2/februar 2015 beskrev en rapport fra Amnesty International hvor ble det dokumentert at droner ble brukt til såkalte dobbeltangrep. Et angrep som innebærer at en drone slår til på nytt når sivile ankommer for å hjelpe skadde fra det første angrepet.
Droneangrep kalles derfor også for «Den høyteknologiske snikskytingen». En beskrivelse om en krigføring i en folkerettslig gråsone med droneangrep i områder som ikke er erklærte krigssoner. Som en militær motsats til disse beskrivelsene forteller oberstløytnant John O. Birkeland, en av de militære ekspertene som gir råd til det norske forsvaret og Kongsberggruppen, denne historien om at autonome systemer alltid vil operere i en kommandokjede.
– «De som tror at systemene vil operere helt på egen hånd og spore opp mål på bakken for eget forgodtbefinnende har ikke forstått hvordan legitim krig føres. Hvis maktbruken ikke er underlagt politisk kontroll, er den pr. definisjon illegitim.». I en slags apokalyptisk samtid invaderes Ukraina av den russiske militærmakten. En militærmakt som for hele verden demonstrerer et foraktelig menneskesyn og en barbarisk militær holdning til det som John O. Birkeleland beskriver som legitim krigføring.
Poenget er at vi ikke må glemme krigens umenneskelige råskap og overgrep mot sivile i diskusjonen om hvilket forsvar vi skal ha, og hvilken kontroll et forsvar skal kunne underlegges. Glemmer vi det vil våpenindustrien stå friere til å utvikle nye ødeleggelsesvåpen som alltid rammer sivile først. Den nye typen av robotlignende våpen kan undergrave humanitære prinsipper fordi roboter ikke vil være i stand til å bruke verken medfølelse eller nyansert rettslig og etisk bedømming når de beslutter å bruke dødelig makt.
Organisasjonen Campaign to Stop Killer Robots ble foreslått til Nobels fredspris av SV leder Audun Lysbakken, men tapte den kampen. Det er likevel ikke utenkelig av denne organisasjonen, sammen med Norsk Folkehjelp, Norges Fredslag og Amnesty Norge som alle jobber med samme sak, kan vinne fram og få vedtatt et forbud i FN mot autonome droner. Dersom et forbud vedtas, og vårt eget storting slutter seg til forbudet, hvilke konsekvenser vil det få for våpenbedriften på Rygge?
Dette er bakgrunnen for at jeg ber om svar fra Kongsberg Defence & Aerospace på disse spørsmålene:
1. Hvordan stiller selskapet seg til et krav om forbud mot autonome våpensystemer?
2. Vil den programvaren bedriften i dag utvikler kunne brukes til å utvikle autonome eller robotlignende våpensystemer? Til missiler og droner?
Til folkevalgte har jeg disse konkrete spørsmålene:
1. Hvilke muligheter har politikere eller journalister til å få innsyn i hva og hvordan den nye programvaren fra Kongsbergbedriften blir brukt?
2. Hvordan kan brukere, andre land i NATO, av krigsdroner med autonome systemer bli underlagt norsk politisk kontroll i en kritisk krigslignende situasjon?
Og et viktig spørsmål til de politiske partiene i Moss: Hvorfor stiller dere ikke kritiske spørsmål til etableringen av en bedrift som skal levere løsninger til amerikansk droneindustri?
Hold deg oppdatert. Få ukentlige nyhetsbrev fra Dagsavisen Moss Dagblad.