Prosessen med å etablere et nytt renseanlegg for Rygge kommune startet en gang på midten av 1980-tallet. I kjølvannet av det ble MOVAR etablert høsten 1989. Fuglevik renseanlegg ble tatt i bruk i 1993. Striden omkring etableringen av Fuglevik renseanlegg var den gang stor. Det var også en av hovedgrunnene til at Værne kloster landskapsvernområde ble opprettet i 2013. I 2017 ble en stor buffer rundt landskapsvernområdet etablert. Vernesonen på 31 000 dekar fikk tittelen «Herregårdslandskapet i Rygge». Selv om tomta som Fuglevik renseanlegg ligger på er regulert til næringsformål, ligger hele anlegget skulder til skulder med landskapsvernområdet og godt innenfor den beskyttende buffersonen. Adkomstveien til renseanlegget ble det aldri oppnådd enighet om. Derfor styres mye av tungtrafikken til og fra renseanlegget i dag via fylkesveiene Østre Årefjordvei og Klosteralléen. Sistnevnte har status som verneverdig eikeallé.
I MOVARs forslag til planprogram, Detaljreguleringsplan for Båthavnveien 50, datert desember 2021, står det: «To av MOVAR IKS sine avløpsrenseanlegg, Fuglevik RA og Kambo RA, fikk i 2008 krav om også å rense organisk stoff, såkalt sekundærrensing med frist henholdsvis i 2020 og 2025. På bakgrunn av dette ble flere alternativer utredet. MOVAR landet på at man skulle legge ned anlegget på Kambo og utvide anlegget ved Fuglevik.»
I MOVAR sitt forslag går det tydelig fram at anlegget skal bygges ut til å ha en makskapasitet for 150 000 personer. Til sammenligning håndterer anlegget i dag kloakk fra 50 000 personer. Bygningsmassen skal økes fra 4 300 m² til hele 12 000 m², noen opp i 20 meters høyde. I den forbindelse er det verdt å merke seg at hele området i og utenfor dagens anlegg består av kvikkleire. En må anta at en forsvarlig forankring av ny bygningsmasse vil bli ekstraordinært kostnadsdrivende.
Det er uaktuelt at alleene i Værne kloster landskapsområde skal ødelegges ytterligere av forurensing, når en tredobling av tungtrafikk til og fra Fuglevik renseanlegg eventuelt realiseres. Veiene til og fra Fuglevik er dessuten allerede i smaleste laget og kan heller ikke utvides ettersom det er både det enkelte eiketre og selve eikealleen som er vernet. Det samme er landet omkring.
Vi som sokner til Vang skolekrets krever også at skolen vår skal bestå i fremtiden. Uten en skole i nærområdet vil boområdet endres drastisk. En tredobling av tungtrafikken til Fuglevik bidrar så absolutt ikke til å bevare Vang skole og en trygg skolevei for skolebarna. Heller det motsatte.
Risikoen og sikkerheten rundt utbyggingen av Fuglevik renseanlegg skal fremkomme i en ROS-analyse. Bare med dagens anlegg er hele området merket med fareskilt, med følgende tekst: «Område der eksplosiv atmosfære kan dannes, røyking og all bruk av åpen ild forbudt, forbudt å medbringe elektronisk utstyr, gassmåling påkrevd før arbeid.» Det forteller oss at det er en betydelig risiko å ha et renseanlegg som nabo. Et tre ganger så stort anlegg vil ikke minske risikoen.
I Moss Avis 8. januar 2022 uttalte MOVAR-direktøren at: «Vi skal derfor investere nesten 300 millioner med å overføre avløpet fra Kambo til Fuglevik, og bygge et nytt anlegg på Fuglevik med bedre rensing. Da legges Kambo RA ned», og sier videre i diskusjonen om nitrogenrensingen: «slik at vi kan forsvare en tilleggsinvestering på 500–600 millioner.» Slik jeg leser saken, innebærer det en investeringskostnad på nær 1 milliard kroner. Den regningen er du og jeg som må betale, gjennom økte vann- og avløpsgebyrer.
Representantskapet i MOVAR utgjør fire ordførere. Tre av disse er helt sikker veldig fornøyd med at de slipper å ha dette store anlegget i sin kommune. Slik jeg ser det må en eventuell utbygging av Fuglevik renseanlegg være politikerstyrt. Investeringsbeslutningen må gjøres av folkevalgte i Moss kommune. Det er tross alt kommunens innbyggere som må bære den største delen av investeringen. Det er tross alt vår kommune som får det gedigne inngrepet i kulturlandskapet. Denne beslutningen kan etter min mening ikke overlates til representantskapet alene.
Kambo renseanlegg er etter min mening vesentlig bedre egnet for utbygging. Anlegget grenser bare til næringstomter og er ikke plassert midt i et landskapsvernområde, heller ikke i et boområde slik Fuglevik renseanlegg er. Kambo håndterer i dag kloakk fra ca. 30 000 personer og burde hatt kapasitet til mye mer. I alle fall ligger forutsetningene bedre til rette der, enn på Fuglevik, spesielt når det i utbyggingen av Fuglevik renseanlegg er foreslått at anlegget også skal rense kloakk for halve Vestby. Så hva med rensing av Mossesundet? Det planlegges en lang, sjølagt overføringsledning sørover fra Kambo via Kanalen, Værla til Fuglevik. Derfra sendes «renset» kloakk ut i Oslofjorden, 500 meter fra land utenfor Fugleviklandet. Slik jeg skjønner det blir ikke anlegget på Kambo lagt ned, men vil bestå som en pumpestasjon.
Dagens renseanlegg på Fuglevik har holdt i 30 år. En ny utvidelse vil kanskje holde i 30 nye år, før det må bygges ut på nytt. Men da er tomten allerede nedbygget, og en blir tvunget til å finne en helt ny lokasjon. Kommunestyret i Moss bør etter min mening stoppe planene for utvidelsen av renseanlegget på Fuglevik, og tenke større, bredere og mer fremtidsrettet. Dette ved å inngå et samarbeid med Follo og Nedre Glommaregionen og sammen bygge et storanlegg, et anlegg i fjell og på den måten utvikle ny renseteknologi, som ikke medfører utslipp til fjorden. På den måten kan vi kanskje få statlig støtte. Å pumpe «renset» avløpsvann fra opp mot 150 000 personer ut i Værla og Oslofjorden, bare 500 meter fra Ila-stranda på Fuglevik, er alt annet enn fremtidsrettet. Kysten og badestrendene sør for Værla er allerede full av «lurv».