Debatt

Regjeringen bommer med tillitsreform, går utover de svakeste

Det viktigste for et barn som må tas hånd om av barnevernet er god omsorg og gode rammer – dette kommer i andre rekke for regjeringen som synes det er viktigere å bestemme hvem som leverer tjenestene.

Allergien som Arbeiderpartiet, og nå også Senterpartiet, har mot de private og barnas behov er opprørende.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den nye regjeringen skriver i sin regjeringsplattform at de skal gjennomføre en tillitsreform. I samme plattform viser de imidlertid null tillit til at lokalpolitikere selv kan bestemme hvordan de ønsker å løse sitt kompetansebehov eller gi gode tjenester til sine innbyggere.

I regjeringserklæringen viser de med all tydelighet at systemet er viktigere enn enkeltmennesket og at muligheten for individet til selv å velge er helt fraværende. Allergien som Arbeiderpartiet, og nå også Senterpartiet, har mot de private og barnas behov er opprørende.

I regjeringsplattformen er det mange paradokser. Et av dem er at det blir distriktene som vil bli mest skadelidende siden de i utgangspunktet er de som har minst tilgang på kompetent fagpersonell – samtidig som de nå skal avslutte bruken av konkurranseutsetting. Dette skjer samtidig som kommunene får mer ansvar i barnevernsreformen.

Et annet er at regjeringen vil avslutte bruken av konkurranseutsetting samtidig som de skal sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige? Hvordan er dette mulig? Og hvorfor er det bedre med et monopol bestående av ideelle enn et bredt mangfold? Og hva med alle de områdene hvor de ideelle i dag ikke tilbyr tjenester? Er det virkelig barnas beste som lå til grunn når man satt på Hurdal og ble enige?

Et tredje er at Ap og Sp skriver at det er en prioritert oppgave å sikre god kompetanse. Hvor troverdig er dette? Frem til i dag har ikke Ap villet snakke om noe annet enn øremerkede stillinger og antall ansatte. Det har vært Høyre som har snakket om, og bevilget penger til, økt kompetanse i barnevernet.

Med Høyre i regjering var økt kompetanse for de ansatte i barnevernet en av de viktigste satsingene for å møte utfordringer i barnevernet. En ny kompetansereform for barnevernet har vært ute til høring og det jobbes nå med utvikling av mastergrad for barnevern. Mastergrad vil gi en større juridisk kompetanse i tjenesten. Det er helt nødvendig. Barns rettssikkerhet blir ikke godt nok ivaretatt viser rapport fra Riksrevisjonen.

Derfor foreslo vi 77 millioner kroner for å innføre kompetansekrav for de ansatte i barnevernet i statsbudsjettet for 2022. Vi vil også opprettet 300 nye studieplasser til barnevernsfaglige mastergrader.

Det siste Høyre gjorde i regjering var å legge fram et statsbudsjett som legger til rette for trygge og gode liv hele landet. Vi har tillit til at lokalpolitikere selv vet hva som skal til for å gi de som trenger det mest hjelpen de fortjener.