Norges største dugnad omhandler kampen mot barneekteskap i de landene hvor dette er en helt vanlig praksis; som Bangladesh, Nepal, Mali, Niger og Malawi.
Vil du være med å hjelpe?
Barneekteskap er et globalt helse- og menneskerettighetsproblem. Barneekteskap er definert som et ekteskap der minst én av partene er under 18 år. Det anses å være en form for tvangsekteskap dersom én eller begge parter ikke har uttrykt fullt, frivillig og informert samtykke. Den globale utviklingstrenden viser nå større oppmerksomhet for å stoppe barneekteskap og støtte unge jenter. Målet er å øke bevissthet og engasjement for å bidra til en samfunnsøkonomisk aksjon.
Som nedfelt i FNs generalforsamlingsresolusjon 71/175, “barn-, tidlig- og tvangsekteskap er skadelige praksiser som bryter, krenker eller svekker menneskerettigheter.” Ifølge UNICEFs data blir globalt sett 12 millioner jenter under 18 år gift hvert år. Antall barneekteskap er høyest i Vest- og Sentral-Afrika, hvor nesten 4 av 10 unge kvinner viser seg å være gift før de er 18, mens en har færre antall i Øst- og Sør-Afrika og Sør-Asia. Barneekteskap forekommer også i rikere og urbane samfunn, f.eks. USA.
Barneekteskap praktiseres beklageligvis i andre land også. Dette er for tiden spesielt aktuelt i Afghanistan. Flere jenter har rapportert at de utenfor Kabul flyplass ble tvunget til ekteskap, slik at flere menn kunne være kvalifisert for evakuering. Det gjelder ekstreme tilfeller der menn på ca. 60 år har voldtatt unge jenter på 12 år. Den sårbare situasjonen i landet har skapt stor risiko for ytterligere eskalering av barneekteskap, noe som utgjør grove brudd på menneskerettigheter.
Jenter under 15 år har fem ganger mer sannsynlighet for å dø under fødsel. De negative konsekvensene når lenger ut enn til bare jentene selv. Barn til barnebruder har 60 % større sannsynlighet for å dø i det første leveåret enn de som er født av mødre eldre enn 19 år.
Kunnskap fra ulike lokalsamfunn er enormt viktig, da de kan bidra til bekjempelse av barneekteskap for å endre uhensiktsmessige sosiale normer. Noen av de destruktive normene er basert på sosial negativ kontroll, noe bl.a. følgende vold gjenspeiler:
- Uganda: “De gifter seg fordi de leter etter en måte å hjelpe familiene sine, som er fattige. [Andre] er impregnert av eldre menn [på grunn av sex for penger] og de blir tvunget til å gifte seg med dem fordi etter at en jente har produsert før hun ble gift, er det vanskelig å få en mann til ekteskap.”
- Niger: “Alder er ikke et kriterium for jenters ekteskap. Det er ingen tradisjon som sier at en jente må være gift i en bestemt alder. Vi dømmer en jente klar når moren merker at hun har menstruasjon og brystene hennes har utviklet seg”.
Det er i mange tilfelle noen ressurssvake foreldre som gjør en bjørnetjeneste overfor sine døtre. De tror at gjennom ekteskap øker deres økonomiske muligheter. Ifølge en ny undersøkelse angir rundt halvparten av jentene som ble intervjuet i Bangladesh og Nepal, at de kan nekte ekteskap hvis de ikke ønsker det. Mer enn halvparten av jentene er sikre på at de kunne oppnå sine ønskede mål i livet. Dybdeintervjuer viser at jenter har liten beslutningskraft, og fedre har det endelige ordet. Med andre ord, sosiale normer gjør jentene blinde overfor skaden, noe som bidrar til underrapportering og bagatellisering av fenomenet. Også unge menn og gutter påvirkes negativt, på grunn av normer rundt maskulinitet.
COVID-19-pandemien har påvirket jenters hverdag sterkt; ikke minst deres fysiske og psykiske helse, utdannelse og de økonomiske forholdene i lokalsamfunnet. Før pandemien var det forventet at mer enn 100 millioner jenter i det neste tiåret skulle gifte seg. Nå vil opptil 10 millioner flere jenter være i fare for å bli barnebruder som følge av pandemien.
Jenters utdanning spesielt på videregående skole er den mest fremtredende beskyttelsesfaktoren, og utdanning blir ofte kreditert som den viktigste faktoren når det gjelder å forsinke alder ved ekteskap. Det antas at utdanning forbedrer jenters autonomi og gir dem forhandlingsmuligheter i valg av partner.
Årsakene til barneekteskap er varierte, men ofte sammenkoblede. Selv om det å bekjempe barneekteskap er et mål, strekker ikke lover og retningslinjer alene til å oppnå dette målet. Vi har nok av moralske og etiske grunner, men har vi tilstrekkelig politisk interesse, økonomisk bistand og lovbestemmelser på tvers av land til å skape en bred nok påvirkning? Det ligger også ansvar hos enkeltindivider til å medvirke i kampen mot barneekteskap.
Det ligger et stort ansvar hos oss alle!
Vil du bruke handlekraften din? Vil du hjelpe Sara og de andre jentene?
